Lillehammer bryggeri ble nedlagt i 1983. Ildsjeler med sans for godt øl og lokal kulturhistorie startet opp igjen med ølbrygging i 2006.
Jord til bord møtte opp på Lillehammer Bryggeri grytidlig en søndags morgen. Vi skulle overvære brygging av øl, slå av en prat om hverdagen og fotografere.
Ingunn Veitberg og Randi Dahlum Johansen hadde satt av hele søndagen til brygging. Første ladning eller batch settes klokka sju og neste klokka ett, fortalte Ingunn og Randi. De to kvinnelige bryggerne har sammen med bryggerimester Arild Tandberg utviklet fire ølsorter. Arild Tandberg er norgesmester i ølbrygging. Damene har utdannelse fra Den skandinaviske bryggerihøyskolen i København og kan smykke seg med tittelen diplombryggere.
Damene går i gang med bryggingen. Rutinerte hender styrer det nye og flotte anlegget som kommer fra Østerrike. Blanke kobbertanker, rør og datastyring styrer bryggerne med den største selvfølgelighet. Selv om mye er automatisert, er det kjekt med egne manuelle vurderinger. Bryggerne fører logg med kommentarer og merknader om utviklingen. Malten sammen med godt lillehammervann skal meskes og siden skal det tilføres humle og gjær.
(Det er kun fire ingredienser i norsk øl, humle, malt, gjær og vann. Norge er et av få land som følger renhetsloven. I mange andre land er utvalget og bredden større i og med at de blander inn frukt og bær. Øl-landet Belgia er et foregangsland på øl tilsatt frukt og bær.)
Bryggingen foregår rett bak disken til bryggeriets pub og ølet er i sannhet kortreist.
I dag brygges det pils. Det er pils det går mest av, kan Ingunn fortelle. Pilsen har fått navnet etter Lillehammers første industrigründer, Fredrik Hamond. Pils har sin opprinnelse i Plzen i Tjekkia. Hammonds Pils har en god bitterhet og lang ettersmak.
De tre andre sortene som brygges på Lillehammer Bryggeri er ale, hveteøl og stout.
Wieses Ale har navnet sitt fra Lillehammers første ordfører Ludvik Wiese som også var en foregangsmann i etableringen av dampskipstrafikk i Norge. Ale, som er den eldste ølsorten, gjæres ved høyere temperatur og dette gir mer smak og aroma til ølet.
Pipe Larsens hveteøl har navnet sitt fra Gudbrand Larsens pipefabrikk som skapte en internajonal merkevare med sine piper. Hveteøl har sin opprinnelse fra den gang hvete og bygg vokste i samme åker. På grunn av hveten blir dette et uklart øl. Smaken er syrlig og frisk.
Bues Stout har navnet sitt fra Erik Bue, en oppfinner, som også var ansvarlig for byggingen av Lillehammer Brenneri og Lillehammer Bryggeri i 1847. Bues Stout er av irsk opprinnelse og er et mørkt og kraftig øl med hint av kaffe.
Maten, som bryggeriet serverer, har lokale smaker på menyen. Ølpølse fra Annies Pølemakeri på Ringebu med upasteurisert og smakfull rømme fra Holen Gardsysteri med godt flatbrød til var noe som falt i smak hos undertegnede og fotograf John Tollefsen. Vi hadde hygget oss på bluesaften i bryggeriet kvelden før. “Grunnforskning” på bryggeriets ølsorter sammen med ølpølse og rømme var godt for ganen.
I Bryggeripostens meny kunne de blant annet tilby: Bratwürst fra Annies Pølsemakeri, Bryggeriets “Elg i bayer” eller Ørret a la Hunderfossen. Lokale produsenter og lokale navn på rettene.
Lillehammer bryggeri, som startet opp som følge av en whiskytur til Skottland, drives på dugnad av entusiaster. I dag 22. mai åpnet de med uteservering i bakgården. Til høsten blir det tapping på flasker (bilde av etikett) i tilegg til fatølet som bryggeriet har i dag.
Slow Food har med sitt jord til bord prosjekt til oppgave å synliggjøre den flotte jobben som våre småskalaprodusenter av lokalt mat og drikke gjør.
Slow Food følger retningslinjene god, ren og rettferdig når mat og drikke skal beskives. Lillehammer-ølet smaker godt. Det er rent dvs. ikke til skade for dyr, natur eller mennesker, det er kanskje ikke helt rettferdig i forhold til Slow Food’s prinsipper. Rettferdig betyr at den som produserer får en fair betaling for den jobben som gjøres. Lillehammer Bryggeri drives av entusiaster som ikke får lønn, sikkert en nødvendighet i en oppstartsfase. La oss håpe at de klarer å bygge opp en virksomhet med et trygt økonomisk fundament som skaper trygge og varige arbeidsplasser. Det er opp til oss forbrukere eller med-produsenter som vi i Slow Food liker å kalles oss.
Ta turen innom bryggeriet i Elvegata 19( bilde: flyfoto), få med deg latter, glede og gode historier. Alt forankret opp mot lokal kunst-, industri- og matkultur.
RELATERT INFORMASJON:
Øl og mat passer godt sammen. Mikrobryggeriet Haandbryggeriet i Drammen har laget en flott oversikt
Gudbrandsdalmat – et nettverk av gode mat og drikke produsenter.
