Slowpix.org

Tag: matglede

  • Jensvoll Fisk

    På Haslum i Bærum ligger en flott liten fiskebutikk. Hos Liv Seppelæ og Kjell Jensvoll får du sjømat av god kvalitet. Hyggelig matprat, råd og tips om tilberedning er inkludert i handelen.

    RELATERTE INFORMASJON:
    Kartreferanse: Kirkeveien 69B –  Nettside: Jensvollfisk.no
    ÅPNINGSTIDER: Mandag stengt, Ti -Fr: 10-17.30 Lø: 10-15:30
    Slik steker du hvalbiff (ekstern link)

    Kjell Jensvoll stod flere år på Esso-stasjonen rett over veien og solgte fersk fisk fra sin hvite, stasjonære tilhengervogn, De siste 5 årene har han holdt hus innendørs i Kirkeveien 69b. Det er ingen 9 til 4 jobb å være fiskehandler når fersk fisk og prima kvalitet skal opprettholdes. Liv og Kjell drar hjemmefra i Drøbak 5:30 hver morgen og inn til Fiskehallen i Oslo. Der kontrolleres kvaliteten på den bestilte fisken før veien går ut til Haslum hvor disken skal fylles opp. Etter stengetid skal det rengjøres, før de tar fatt på hjemveien. Klokka blir vel nærmere sju på kvelden før de er hjemme.

    Slow Food’s Jord til Bord redaksjon tok turen til fiskebutikken en tidlig fredags morgen. Fersk sjømat fra Fiskehallen i Oslo skulle bearbeides og danderes i disken slik at alt var klart til kundene ankom butikken litt senere.

    Og hva kjennetegner en fersk fisk, spør vi Kjell.  Øya, gjellan, fasthet og friskhet, kommer det kjapt på klingende nord-norsk. Kjell tar opp en fisk og peker, trykker og viser hvordan det skal være. Øya skal se klare ut og ikke bule utover, gjellene skal være friske og røde, trykker du med fingeren på fisken skal det ikke bli et søkk etter trykket. Den skal være fast i fisken og lukte sjø.

    Liv forteller engasjert og beskrivende om å bake et helt stykke breiflabb i ovnen, en filét surret med bacon, 40 minutter i ovn på 200 grader. Matlykke. Kjells favorittfisk er brosme. Stekt som seibiff med gulrot og appelsin, da er han fornøyd. Kunnskap om råvarene og hvordan du skal få gode måltider sitter i ryggmargen på det trivelige paret.

    Måsegg, østers, hjemmelaget røkelaks, uer, ørret, steinbit, breiflabb, blåskjell, reker, krabbeskjell og mye mer finner sin plass i disken. Det er klart for fredagshandel.

    Om jeg skulle ta frem en oppskrift og legge inn i artikkelen, hva kan være passende der, spør jeg Liv.  Hva med å trekke frem hvalkjøttet, det er sesong nå og ut i august. Jeg er helt enig. Verdens beste biff; den får du hos fiskehandleren, tilføyde jeg.  Hvalkjøttet er også flott å bruke til roastbiff, bind det opp, surr litt i pannen for stekeskorpe og så inn i ovnen og bearbeid kjøttet som en vanlig roastbiff. (200 grader ovn og 65 grader kjernetemperatur).  Kjempegodt, repliserer Liv.

    Fotograf John Tollefsen og jeg takker for besøket og skrider ut i duskregnet denne tidlige junimorgenen.  Som ihuga Slow Food’ere gleder det når vi møter entusiaster som Liv og Kjell. De har kunnskap om fisken, hvor den kommer i fra, hvordan den skal oppbevares, bearbeides og tilberedes; en kunnskap de mer enn gjerne gjerne deler med kundene.

  • Høvikveien Kjøtt og Fisk

    I Høvikveien 34 ligger en kjøtt- og fiskebutikk i særklasse. Egenproduserte varer og god, gammeldags service er en selvfølge. Dette blir nesten som å komme inn i min lokale kjøttbutikk i Italia. Gemyttlighet, liv, røre og pasjon for ekte og ærlig mat. Man blir i godt humør av sånt.

    RELATERT INFORMASJON
    Telefon: 67 53 47 37 – Mobil: 91 66 80 91
    Kartreferanse: Høvikveien Kjøtt og Fisk, Høvikveien 34

    Slow Food’s jord til bord redaksjon tok turen innom butikken på en onsdag ettermiddag. Den store fiskekakedagen for lokalbefolkningen på Høvik. Det myldret av målrettede kunder som bare rakte 2, 4, 8 eller alle 10 fingrene i været. Ingen mistolkninger mellom kjøper og selger, det var snakk om de nystekte og hjemmelagede fiskekakene.

    Høvikveien Kjøtt og Fisk har alltid vært der, først i form av dagligvare senere som rent pølsemakeri med tilhørende røkeri og salteri. I dag styrer Thore Nilsen og Alice Sæbøe butikken, mens paret Justina og Joseph Chipala passer pølsemakeriet.

    Joseph produserer god mat og spesielt pølser. Det blir nesten kjedelig og pregløst om du forsøker deg på en Gildepølse etter å ha prøvd Josephs polske pølser. De italienske pølsene, greske lammepølsene samt lammepølsene med chili glemmes heller ikke. Mye smak, karakter og særpreg. Her snakker vi ekte mat uten unødige tilsetningsstoffer. Har du en egen oppskrift, gammel norsk, italiensk, spansk, tysk eller annet så kan de produseres i Høvikveien etter ønske. Hakka til Joseph tar 20 kg så her er det bare å komme med oppskriften og invitere til pølsefest og ekte matglede i etterkant.

    Den bugnende disken i butikken inneholder så mye mer, hjemmelaget fiskegrateng laget etter oppskrift fra Schønberg-Erken, salater, spekemat, kjøttpålegg, farser, deiger osv. alt hjemmelaget.

    I pølsemakeriet er det fiskekakene som har alt fokus denne onsdagen. Joseph kjører fersk hyse fra Fiskesentralen i hakka og tilsetter stivelse, fløte, spekk og krydder. Kona Justina steker kakene fort og effektivt. Og via butikken så havnet de nok på middagsbordet til lokalbefolkningen.

    Høvikveien Kjøtt og Fisk er rotekte matkultur godt forankret i lokalbefolkningen. Gode råvarer, godt håndverk og god service gir fornøyde kunder. Neste generasjon Nilsen er også på vei inn i bedriften. Nye krefter, pluss masse erfaring og ekteparet Chipala i pølsemakeret borger for gode og varige matopplevelser.

  • Øko-helg

    Øverland Andelslandbruk og Slow Food Asker og Bærum satte fokus på økologisk mat. Siste helg i november 2010 var det praktiske kurs, filmer, fotoutstilling, økologisk lunch, “rå kaker” og fabelaktige foredrag på programmet.

    RELATERT INFORMASJON:
    Øverland Andelslandbruk – Slow Food Asker og Bærum – Bilder fra arrangementet

    Det hele begynte med tre praktiske kurs lørdag 27. november. Råmat, melkesyregjæring og baking med gamle kornsorter stod på agendaen.

    Rawfood

    Rå mat eller «rawfood» er den siste og meste trendy matretningen for tiden. Kafeen Helt Rå i Sandvika er et eksempel, de hadde både Lady Ga Ga og Prinsesse Märtha Louise på besøk den første uken. Rå mat er kort fortalt mat som ikke er varmebehandlet mer enn opp til 40 grader. Maten er hodesaklig ubehandler korn, frø, nøtter og grønnsaker Entusiastene av denne trenden hevder at vi mister opp til 80% av næringen ved tradisjonell matlaging, derfor ingen eller skånsom varmebehandling.

    MelkesyregjÆring

    Melkesyregjæring er en gammel konserveringsmetode benyttet for å ta vare på og lagre grønnsaker over tid. Grønnsaker presses sammen til at væsken flyter over grønnsakene. Alt legges i press og settes til gjæring i romtemperatur. Prosessen stoppes med å sette alt i kjøleskap. Holdbarheten er lang, det meste kjente melkesyrede produktet vi kjenner til er tyskernes surkål, «sauerkraut». Det brukes ofte store leirkrukker til å lage melkesyregjærede grønnsaker.

    Krukker til melkesyregjæring kan bestilles fra den danske firmaet hjmmeproduktion.dk. De har forøvrig mange flotte produkter for de som vil lage mat fra bunnen.

    Bakekurs

    Bakekurset holdt Kristin og Johan Swärd som hadde med mel fra grove, gode og gamle kornsorter fra gården Aschim Vestre på Hadeland. Gården er økologisk og biodynamisk drevet. Det kan også nevnes at Kristian Ormset fra Vital analyse som var foredragsholder påfølgende dag kunne beviselig si at kornet til Kristin og Johan Swärd var det beste han hadde testet. Full av vitaminer og antioksidanter kunne han se gjennom mikroskopet.
    Deigene ble satt for heving over natten og skulle bakes ut neste dag og gi brød til lunchen.

     

    På Steinerskolen søndag samlet nærmere 70 menmesker seg for å delta på ulike foredragene som gikk parallelt. Det ble et flott påfyll av matkunnskap ikke minst på grunn av alle de flotte og kunnskapsrike foredragsholderne. Jeg vil spesielt trekke frem de eksterne. Linda Jolly som guidet oss gjennom landbrukes histore på tre kvarter, Astri Riddervold tok for seg matkonsrveringens mysterier og Kristian Ormset fra Viltal analyse som kunne vise oss med sine mikroskopbilder at

    økologisk dyrket mat har i de fleste tilfeller en bedre kvalitet enn konvensjonell mat.

    Våre egne interne foredragholdere som snakket om kompostering, restemat og økologisk landbruk gav oss også mye matnyttig.

    Maten må ikke glemmes. Til lunch ble det servert 2 sorter gresskarsupper en tradisjonell 100% økologisk med gresskar, løk og grønnsaker samt en thai-variant med tilsatt løk, kokosmelk og karripasta. Nybakt brød av mel fra Hadeland samt økologisk smør og rømme fra Røros bidro til at dette ble et meget smakelig måltid. Kaffepausen senere på dagen gav oss smakfulle og helt rå kaker.

  • Kolonihagen

     

    Økomat levert på døra. Kolonihagen abonnement gir deg økologisk mat levert på døra. Innbyggere i Oslo og omegn kan nyte godt av denne ordningen som i dag har over 1500 fornøyde brukere både firmaer og private husholdninger.

    Du finner mer ut av ordningen på nettet, kolonihagen.no en flott, enkel og oversiktlig side. Der finner du lett frem til den ordningen som passer deg. Kasser med frukt, grønnsaker, brød og mye annet spennende finnes i de mange ulike kasse alternativene. Om du er bortreist i perioder er det enkelt å sette abonnementet på pause.

    Det flotte med ordningen i tillegg til det økologiske aspektet er at Kolonihagen fortrinnsvis bruker leverandører nærområdet. Derfor vil brukere av tjenesten være med på å støtte opp om et lokalt, mangfoldig og økologisk landbruk; samt sikre deg frukt og grønnsaker av god kvalitet.

    I en tid hvor Landbruks og Matdepartementet tar til orde for å nå en økologisk andel av på 15% innen 2020 er alle bidrag velkommen. Frukt og grønt fra Kolonihagen har i tester vist at de ikke er dyrere enn de velassorterte butikkene i hovestaden.

    Dette er kanskje noe for matdepartementets kantine å satse på. – for vi velgere gjør ikke som du sier Lars Peder, vi gjør som du gjør. Hvor stor andel økologisk mat finnes det i departementes kantiner hadde vært greit å få rede på? Jeg sendte e-post dit i slutten av oktober. (Siden jeg ikke hører noe så vel ikke andelen ikke økologisk all verden.)

    Økologisk mat er fortsatt marginal i Norge og kun for spesielt interesserte. Andelen er så lav at myndighetene ofte tar med karenssjorden for å pynte på tallenene. 4,3% av all dyrkbar mark i Norge var økologisk i 2009, men 5,6% er tallet med karens. Om vi ser på vårt naboland Danmark som har satt økologisk mat høyt oppe på den politiske agenda; kan vise til imponerende resultater. I København er det nå nærmere 70% andel økologisk mat i offentlige kantiner,skoler,sykehus og sykehjem. Målet er å nå 90% økologisk innen 2015.

    RELEVANT INFORMASJON:

    Kolonihagens nettside – Bilder

    Københavns Mathus står for den praktiske gjennomføringen av matprosjektet i København.
    Les mer på: www.kbhmadhus.dk

  • Fra gård til gaffel

    Matidentitet blir det når: – du nyter god mat, vet hvor den kommer i fra og om den er laget uten å skade. Første aktiivtet i nyetablerte Slow Food Asker og Bærum Convivum forsøkte å favne alle de tre grunnleggende Slow Food pilarene, god, ren og rettferdig.

    Conviviumets plan var å besøke matprodusentene og så spise mat fra dem i etterkant. Øverland Andelslandbruk, Persbråten Gård og spisestedet Hos Oss på Stabekk ble aktørene i fra gård til gaffel aktiviteten som hadde en økologisk profil.

    Måltidet som deltagerne inntok på spisestedet Hos Oss på Stabekk var Norges nasjonalrett får-i-kål , som består av kjøtt fra sau/lam, poteter og hodekål. Dette måltid hadde fått en ekstra dimensjon i og med at vi hadde besøkt andelslandbruket som lå få kilometer unna. På Øverland Gård ligger Norges første og største andelslandbruk som er økologisk drevet. Nærmere 300 andelshavere dyrker et stort spekter av grønnsaker sammen. Her ble de økologiske beate potetene til måltidet høstet dagen i forveien. Kjøttet som ble servert kom fra Persbråten Gård. Lammet hadde blitt slaktet få dager tidligere, hengt opp til mørning og delt opp før det ble levert til restauranten. På Persbråten Gård fikk deltagerne tatt gården nærmere øyesyn, snakket med sauebonden og høre om hans hverdag. Hans gjeterhunder som var i aksjon i bakgrunnen i full jobb med å samle inn sauer; et flott skue i kulturlandskapet på Skui i Bærum.

    Måltidet etter den to timer lange rundturen i Bærums mat- og kulturlandskap hadde fått en signatur og en identitet. Deltagerne hadde fått et par timer i friluft denne kjølige septemberkvelden samt lært noe om økologisk matproduksjon og andelslandbruk. Og som de selv sa: – besøkt flotte steder i sitt nærområde de knapt visste fantes og var så flotte.
    Innehavere på spisestedet Hos Oss hadde fått kontakt med en ny lokal leverandør og informasjon om økologisk andelslandbruk.

    Aktiviteten til Slow Food Asker og Bærum var et bidrag i nettverksbygging mellom lokale mataktører og forbruker med mål å skape de gode lokale matoppevelsene. Det er som kokken Arne Brimi pleier å si: – det gjelder å skape indetitet, troverdighet og bygge forventninger opp mot det måltidet som skal komme.

    RELATERT INFORMASJON:

    bilder – Slow Food Asker og Bærum

     

  • Korsvold gård

    korsvold_w500

    Korsvold gård driver økologisk landbruk på Hvaler. På Kirkøya har en urban familie slått rot sammen med 60 sauer av typen gammel norsk spælsau og 200 høns. De lever av markens grøde i form av nennsomt dyrkede grønnsaker. Korsvold gård selger sine flotte produkter til nærmiljøet og utvalgte steder i hovedstaden.

    Det mest spennende med jord til bord, vårt lille bidrag til å synliggjøre våre småskala og nisjeprodusenters fantastiske arbeid, er at vi vet aldri på forhånd hva som venter oss.  Den røde tråden har likevel vært entusiasme, fantastiske produkter og utfordringer med distribusjon og salg.

    Familien på Kirkøya hadde tatt med seg et innarbeidet kontaktnett fra bylivet som de nå utnyttet. De så ikke på distribusjon og formidling av sine produkter som den  største utfordringen.  Selvoppnevnt ”gårdsgutt” Dag Thorenfeldt  dagpendlet mellom jobb i Oslo og Hvaler. Kona Else drev gården, godt hjulpet parets tre barn.

    Vi, fotograf John og undertegnede, fikk en hyggelig prat ute på gårdstunet med tilhørende omvisning denne lune kvelden siste dagen i juni. Det er flott med entusiastiske mennesker som trives med det de holder på med og som har et hav av konstruktive innspill om hvordan vi bør forvalte jorda og drive bærekraftig matproduksjon i Norge.

    En kobling til siste faktaopplysning fra matminister Brekk om antall  bønder i Norge dukket opp i minnet: Om 20 år vil 1/3 av norske bønder være borte, noe annet vil være å tro på julenissen, mente han.  Landbruksminsteren burde tatt seg en tur ut hit til Hvaler, tenkte jeg, og fått med seg positive og nye tanker om gårdsdrift, mangfold, distribusjon, matglede og helse.  Alt dette henger sammen, mente paret på Korsvold Gård. Statsekretær Heggen burde slått følge på turen; han trenger det virkelig etter sine uttalelser. På Landbruks- og matdepartementet inne i Oslo er det fort gjort å tro på den oppleste og vedtatte sannheten: at all norsk mat er trygg, god og verdens beste. Alt går gjennom kverna til Nortura og Tine. Salget sluses gjennom de fire store aktørene på dagligvaremarkedet.

    Hønsedriften på Korsvold Gård var en fryd for øye og sinn. Små besetninger med et mangfold av hønsetyper som tuppet omkring, klukket og trivdes.  Ikke ulikt det bildet som reklamebyråene vil ha oss til å tro på. Kos, lykke, fred og fordragelighet, alt i et perspektiv for evigheten. Sånn er ikke virkelighetens verden. En vanlig høne lever innestengt i bur uten dagslys hele livet og har et A4-arks areal å boltre seg på.

    Når du neste gang ser en eggpakning merket Korsvold Gård, løp og kjøp. Du får 6 økologiske egg av ulik størrelse og farge fra høner som har hatt et godt liv. Du støtter samtidig opp om en mer spennende og mangfoldig norsk matproduksjon.

    Gårdsbutikken på Korsvold Gård holder åpent på tirsdager mellom 10 og 16. Adressen er Stopp 26 på høyre side rett før Korshavn. Du får i tillegg med deg en flott tur ut i det norske kulturlandskapet. Det å snakke med matprodusenten, se gården og dyrene, gir maten og måltidet mer mening.

    Du er kanskje på vei til å bli en ekte slow food’er på vei bort fra å være forbruker til å bli en ansvarlig med-produsent og en del av den nye gastronomien.

    RELATERT INFORMASJON:

    Gårdens hjemmeside

  • Sørli gård

    Om høna, egget og livet på landet. Runar Sørli og Hanne Fjeldbraaten tok imot på Sørli Gård et stykke utenfor Sarpsborg. Jord til Bord* hadde tatt turen til Østfold for å se nærmere på økologisk eggproduksjon.

    Vi ble invitert inn på lunch inn i en flott okergul laftet villa som ved første øyekast så ut til å være en veldig gammel laftet bygning. Der tok vi feil – denne bygde jeg selv for 4 år siden kunne Runar fortelle. Vi kom inn på et trivelig og romslig kjøkken der Hanne hadde kontroll på grytene. Det var hønsefrikassé på gang, en liflig lukt av god kraft og grønnsaker fløt som fløyel gjennom rommet og pirret smaksløkene. Dette lovte bra.

    Varmmat till lunch var vanlig på gården. Jeg var i gang ved 5-tiden i morges og et skikkelig måltid nå må til, fortalte Runar melom munnfullene. Vi fikk også smake på noe som Runar hadde fra sine 200 kyr, kald, fersk, økologisk og upasteurisert melk.
    Nydelig, men sjelden og utilgjengelig drikke for oss uten egne kyr. Upasteurisert melk* har ikke en bonde lov å selge fordi det er farlig, mens røyk og brennevin kan omsettes over en lav sko, ytrer Runar reflektert. Vel fornøyde, etter nydelig frikassé, smuldrepai med jordbær og kaffe var det tid for å se på hønseriet.

    Hønseriet lå noen hundre meter fra gårdsbygninigen. Runars besetning var på 7500 høns og noen få haner til å passe på flokken. Bestningen produserer egg fra de kommer til gården 14-16 uker gamle og verper til de er 75 uker. Da slaktes besetningen, hønseriet rengjøres og ny besetning med verpehøns kjøpes inn. Verpehønsene kjøpes fra Bjørk Hønseri i Askim. De unge hønene legger små og deillge egg i 2-3 ukers tid før de kommer i gang med normal eggstørrelse, mens et skifte av besetning gir et opphold i normal eggproduksjon på ca. 2 måneder. Hønene spiser økologisk fôr som består av hvete, rug og mais. Fôret til hønseriet på Sørli kommer fra Norgesfôr og blir supplert med noe fôr fra egen avling.

    Hønseriet hadde en romslig uteplass der besetningen fritt kan bevege seg. Det var ikke så mange hønene ute på denne søndags ettermiddagen. Adferden til hønene er ulik fra besetning til besetning, kunne Runar fortelle. Den jeg har nå er sky, litt smånervøs og liker seg best innendørs. Den forrige jeg hadde trivdes godt ute og aller best i godt vær, 15-20 grader varmt, vindstille og overskyet.

    Etter turen i hønseriet tittet vi inn i pakkeriet og gårdsbutikken som kunne tilby høns og økologiske bringebær i tillegg til egg. Klinkegg, brune og hvite egg. Brett med egg stod fremme. Kundene kjører til Sørli for å handle, de legger penger i en liten boks og tar med seg et brett med egg. Ingen betjening og låste dører. Dette er en ordning som fungerer, forteller Runar, i det en dame kommer inn for å kjøpe egg. Hun tar med seg et brett og legger penger i boksen. Ekte og ærlig vareomsetning i praksis. Stikk gjerne innom Rognemyrveien 240 og kjøp økologiske egg, høns og bringebær.

    Jord til bord takker for matpraten og et par trivelige timer på Sørli og returnerer til hovedstaden og bylivets mas, litt klokere på høna, egget og livet på landet.

    YTTERLIGERE INFORMASJON:

    Gårdens hjemmeside

    Wikipedia om Tamhøns (Gallus gallus domesticus)

    Egg:Tall og fakta

    Matportalen: Slik sjekker du om eggene er ferske

    FOTNOTER:

    * Jord til bord er et Slow Food prosjekt som startet i 2008. Vi besøker småskala mat- og drikkeprodusenter i vårt nærområde. Vi forsøker med ord og bilder å formidle den flotte jobben våre lokale produsenter gjør, de som bringer oss mat fra sine gårder til vårt bord.

    * Slow Food har vært en av flere aktører som har kjempet for upasteurisert melk. Slow food har samarbeidet med Norsk Gardsost, Oikos, og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i høringsprosessen i denne saken. Slow Food ved Ove Fosså leder av Smakens Ark i Norge deltok også på høringsmøte hos Mattilsynet sommeren 2008. Fosså skriver i en bloggkommentar om saken: – Her kan du lese vårt høringssvar Mattilsynet har vært positive til å tillate salg, og er det fortsatt, håper jeg. Saken ligger ennå hos dem (ting tar tid), og vi regner med at det blir en ny høringsrunde.

  • Vesterhaugen Gårdsmeieri

    vest_w500

    Jord til bord besøkte pultostprodusent Helen Davey som bor i Våler i Solør. På Vesterhaugen Gårdsmeieri produserer hun økologisk fløte, rømme og pultost. Vi ankommer gården spente på hva ysteren har å vise oss.

    Vesterhaugen Gårdsmeieri ligger på vestsiden av Glomma i Våler. Vi fulgte Helens instruksjoner og fant frem: Ta av rv 210 i krysset på Eid, mot Solør-Odalsveien. Følg så skilting til Solør-Odalsvei, forbi bomkassa (uten å betale!). Ta av til høyre etter bomkassa, Vesterhaugen er andre hus på venstre siden med skilt i innkjøringen.

    Helen tar imot oss på gården. Hun holder på å yste, og vi blir med. Mengder med melk som blir omgjort til fast konsistens i form av fløte, rømme og ost er alltid spennende å følge med på.

    Sidet trønderfe er rasen som gir yster Helen Davey nok å holde på med. Helen er stolt over sin små og hornløse kyr. Melka fra kuene inneholder mye fett og proteiner. Dette gjør den svært velegnet til å lage ost og andre melkeprodukter.

    Helen har ikke melkekvote og kan derfor ikke levere melk til det lokale meieriet. I steden brukes all melka til lage pultost, smør og andre melkeprodukter året rundt. Helen driver økologisk som innebærer en helhetlig tankegang i forhold både dyr, natur og mennesker.

    Om pultostens mysterier lærte Helen Davey fra en lokal yster, Erik Fleischer. Vesterhaugen Gårdsysteri tar imot kunder på gården hvor de kan få kjøpt økologisk smør, rømme og pultost. Hun har også avtale med to matbutikker, Spar-butikken i Våler og Coop på Flisa, om å selge produktene hennes.

    Kontaktinformasjon:

    Vesterhaugen Gårdsmeieri
    Kontaktperson: Helen Davey
    Vesterhaugen, 2436 Våler i Solør
    Telefon: 62 42 10 16
    Telefaks: 62 43 79 31
    E-post: helen.davey@brednett.no
    Gårdsutsalg (åpent etter avtale)

  • Lillehammer bryggeri

    lillehammer_w500

    Lillehammer bryggeri ble nedlagt i 1983. Ildsjeler med sans for godt øl og lokal kulturhistorie startet opp igjen med ølbrygging i 2006.

    Jord til bord møtte opp på Lillehammer Bryggeri grytidlig en søndags morgen. Vi skulle overvære brygging av øl, slå av en prat om hverdagen og fotografere.

    Ingunn Veitberg og Randi Dahlum Johansen hadde satt av hele søndagen til brygging. Første ladning eller batch settes klokka sju og neste klokka ett, fortalte Ingunn og Randi. De to kvinnelige bryggerne har sammen med bryggerimester Arild Tandberg utviklet fire ølsorter. Arild Tandberg er norgesmester i ølbrygging. Damene har utdannelse fra Den skandinaviske bryggerihøyskolen i København og kan smykke seg med tittelen diplombryggere.

    Damene går i gang med bryggingen. Rutinerte hender styrer det nye og flotte anlegget som kommer fra Østerrike. Blanke kobbertanker, rør og datastyring styrer bryggerne med den største selvfølgelighet. Selv om mye er automatisert, er det kjekt med egne manuelle vurderinger. Bryggerne fører logg med kommentarer og merknader om utviklingen. Malten sammen med godt lillehammervann skal meskes og siden skal det tilføres humle og gjær.

    (Det er kun fire ingredienser i norsk øl, humle, malt, gjær og vann. Norge er et av få land som følger renhetsloven. I mange andre land er utvalget og bredden større i og med at de blander inn frukt og bær. Øl-landet Belgia er et foregangsland på øl tilsatt frukt og bær.)

    Bryggingen foregår rett bak disken til bryggeriets pub og ølet er i sannhet kortreist.

    I dag brygges det pils. Det er pils det går mest av, kan Ingunn fortelle. Pilsen har fått navnet etter Lillehammers første industrigründer, Fredrik Hamond. Pils har sin opprinnelse i Plzen i Tjekkia. Hammonds Pils har en god bitterhet og lang ettersmak.

    De tre andre sortene som brygges på Lillehammer Bryggeri er ale, hveteøl og stout.

    Wieses Ale har navnet sitt fra Lillehammers første ordfører Ludvik Wiese som også var en foregangsmann i etableringen av dampskipstrafikk i Norge. Ale, som er den eldste ølsorten, gjæres ved høyere temperatur og dette gir mer smak og aroma til ølet.

    Pipe Larsens hveteøl har navnet sitt fra Gudbrand Larsens pipefabrikk som skapte en internajonal merkevare med sine piper. Hveteøl har sin opprinnelse fra den gang hvete og bygg vokste i samme åker. På grunn av hveten blir dette et uklart øl. Smaken er syrlig og frisk.

    Bues Stout har navnet sitt fra Erik Bue, en oppfinner, som også var ansvarlig for byggingen av Lillehammer Brenneri og Lillehammer Bryggeri i 1847. Bues Stout er av irsk opprinnelse og er et mørkt og kraftig øl med hint av kaffe.

    Maten, som bryggeriet serverer, har lokale smaker på menyen. Ølpølse fra Annies Pølemakeri på Ringebu med upasteurisert og smakfull rømme fra Holen Gardsysteri med godt flatbrød til var noe som falt i smak hos undertegnede og fotograf John Tollefsen. Vi hadde hygget oss på bluesaften i bryggeriet kvelden før. “Grunnforskning” på bryggeriets ølsorter sammen med ølpølse og rømme var godt for ganen.

    I Bryggeripostens meny kunne de blant annet tilby: Bratwürst fra Annies Pølsemakeri, Bryggeriets “Elg i bayer” eller Ørret a la Hunderfossen. Lokale produsenter og lokale navn på rettene.

    Lillehammer bryggeri, som startet opp som følge av en whiskytur til Skottland, drives på dugnad av entusiaster. I dag 22. mai åpnet de med uteservering i bakgården. Til høsten blir det tapping på flasker (bilde av etikett) i tilegg til fatølet som bryggeriet har i dag.

    Slow Food har med sitt jord til bord prosjekt til oppgave å synliggjøre den flotte jobben som våre småskalaprodusenter av lokalt mat og drikke gjør.

    Slow Food følger retningslinjene god, ren og rettferdig når mat og drikke skal beskives. Lillehammer-ølet smaker godt. Det er rent dvs. ikke til skade for dyr, natur eller mennesker, det er kanskje ikke helt rettferdig i forhold til Slow Food’s prinsipper. Rettferdig betyr at den som produserer får en fair betaling for den jobben som gjøres. Lillehammer Bryggeri drives av entusiaster som ikke får lønn, sikkert en nødvendighet i en oppstartsfase. La oss håpe at de klarer å bygge opp en virksomhet med et trygt økonomisk fundament som skaper trygge og varige arbeidsplasser. Det er opp til oss forbrukere eller med-produsenter som vi i Slow Food liker å kalles oss.

    Ta turen innom bryggeriet i Elvegata 19( bilde: flyfoto), få med deg latter, glede og gode historier. Alt forankret opp mot lokal kunst-, industri- og matkultur.

     

    RELATERT INFORMASJON:

    Bryggeriets hjemmeside

    Øl og mat passer godt sammen. Mikrobryggeriet Haandbryggeriet i Drammen har laget en flott oversikt

    Gudbrandsdalmat – et nettverk av gode mat og drikke produsenter.

  • Kulturstua i Ro

    ro_w500

    Det ligger et sted bak den evige sne er kanskje slik Bjørnson ville sagt det om han skulle ha ytret noe om Kulturstua i Ro i Gausdal. Langt inne i en dal høyt oppe i lia finner du et mat- og kultursted i særklasse. Jord til Bord tok turen innom i begynnelsen av mai i år.
    Kulturstua skriver på sine hjemmesider: I Kulturstua i Ro gir vi gjestene våre en smak av innlandet og forener ”de beste nordiske tilberedningsmetoder og kulinariske tradisjoner med impulser utenfra”. Ruud gård er en fjellgård med gamle tømmerhus og bratte jorder. Her finnes hester og høner, urtehager og blomsterbed i mange etasjer. Kulturstua tar imot gjester i både store og små grupper. Det må bestilles på forhånd siden det tar noen dager å lage god mat fra bunnen av.
    Det skulle bli spennende å finne ut om profilen på hjemmesidene var i samsvar med virkeligheten. Vi ankom gården i et flott vårvær. Bekken sildret og sola varmet.

    Tor Jacobsen og Lina Dybdahl tok imot oss midt i stillheten og travelheten. De var opptatt med forberedelsene til en konfirmasjon noen timer senere. Vi hadde en avtale om å overvære matlagingen, slå av en prat og ta noen bilder, mens de holdt på med sitt.
    Det Lina og Tor gjør i Ro er ikke enkelt å beskrive. De klarer på et forunderlig vis å koble natur, markens grøde og lokale tradisjoner opp mot det kulturelle på en troverdig og naturlig måte. Et eksempel er karvekål som ble forbundet med kulturpersonligheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset. De plukket karvekålen på gården og brukte tradisjonsrike oppskrifter. Til maten hørte det selvfølgelig med en god historie. Jeg vil spise våren som Bjørnson ville sagt det om han hadde fått karvekål. Lina og Tor er glade i å reise og liker å ta meg seg impulser utenfra som de nennsomt har nyttiggjort seg av hjemme på gården.
    Vi ble med på kjøkkenet, tok en tur på stabburet, i røkeriet og urtehagen. En matbit ble det også tid til. Vi husket godt vannbakkels med kremost fra Holen Gardsysteri med røkelaks, smørstekt gjedde og det ”smørbare” kjøttet.

    RELATERT INFORMASJON:
    Hjemmesiden til Kulturstua i Ro

  • Holmen Crisp

    crisp_w500

    Ertebrød – fra langreist til kortreist nytelse. Ertebrødet lages på Kapp, Østre Toten og alle ingredienser er i dag dyrket på jorder rundt den lille flatbrødfabrikken Holmen Crisp, verdens eneste leverandør av erterflatbrød.

    Erteflatbrød er laget av rug, hvete og ertemel. Rug og hvete har vært enkelt å få tak i fra nærområdet, forteller Håkon Rostad til oss i jord til bord, mens ertemel har hatt en lengre reise. I begynnelsen kjøpte vi ertemelet fra USA noe vi gjorde frem til oljekrisen på 80-tallet. Krisen førte til en prisøkning på melet som førte til at vi så oss nødt til å søke etter andre og rimeligere leverandører.

    Vi fikk skaffet oss en avtale om levering av ertemel fra Sverige. Svenskene har en stor produksjon av gule erter fordi mange har tradisjon med å spise hjemmelaget ärtsoppa på torsdager.

    i 2009 ført tilfeldigheter til at daglig leder ved Holmen Crisp møtte nabo Hans Petter Enger på gården Groseth i Nordlia som produserte nettopp gule erter. Ertemelets reise fra USA via Sverige er et avsluttet kapittel. Nå kjøper Holmen Crisp kortreiste erter av Hans Petter Enger som sender ca. 25 tonn gule erter til Holli mølle for maling og ertemelet returneres til flatbrødfabrikken.

    Det kan bli enda mer kortreist. Erteprodusent Hans Petter Enger leverer 25 tonn til Holmen Crisp av en totalproduksjon på 35 tonn. På grunn avtalen med flatbrødfabrikken vil Hans Petter bygge egen mølle.

    Og designet på pakka, spør jeg, har den alltid vært slik? Ja, sier Håkon. Den har vært uforandret i 60 år. Den eneste endringen har vært størrelsen på pakka. Den er endret fra 450 til 400 gram, litt på grunn av å få en mer psykologisk pris overfor butikk-kjedene, forteller Håkon. Det er noe vi angrer på i dag, fortsetter han. Mesteparten av ertebrødsalget foregår i forbindelse med rakfisk. Folk kjøper en pakke til høstens rakfisklag og tenker ikke på vekten. Kundene kjøper like mange pakker som før, men mindre volum.

    Og skrivemåten? Det står erterbrød på pakka, burde det ikke hete ertebrød? Det er det mange som har lurt på, svarer Håkon. Hva er det som er riktig? Jeg har sjekket med Per Egil Hegge i Aftenposten og han sier at begge skrivemåtene kan brukes.

    Vi i jord-til-bord-redaksjonen takker for oss. At dette var ekte Slow Food, er fotograf John Tollefsen og jeg skjønt enige om. Slow Food’s enkle filsofi er å vurdere om maten er god, ren og rettferdig. Flatbrødet smaker godt, det er rent, det vil si ikke til skade for dyr, natur eller mennesker. Rettferdig siden produsenten får en rettferdig betaling for den jobben han gjør. Alle faktorer er oppfylt.

     

    Den lille flatbrødfabrikken har fått Arne Brimi til å komme med gode og smakfulle ertebrød-oppskrifter.

    SETERGODT
    Bland sammen rømme og tyttebærsyltetøy. Riv brunost og rør inn. Piskes stivt og smøres i et tykt lag på ertebrødet.

    FISKE-SNACK
    Bland sammen rømme, litt vann og røkt ørret eller laks. Kjør blandingen i hurtigmikser. Blandingen smøres i et tykt lag på ertebrødet.

    FISKERENS TRØST
    Lag en god potetstappe. Rør inn kokt, lettsaltet og benfri torsk i mosen. Stek bacon i små terninger. Legg mosen på et fat strø bacon over og stikk erteflatbrød i mosen og bruk flatbrødet til å spisen med.

    URTEDIP
    Pisk rømme og tilsett finahkkede urter som f.eks persille, dill og estragon.

    KAVIARDIPP
    Pisk rømmen tykk. Tilsett vanlig kaviar og finhakket gressløk.

    Ertebrødet får du kjøpt i de fleste velassorterte dagligvarebutikker i Norge.

    Er du en ihuga tilhenger av ertebrødet fra Kapp, Østre Toten ved Mjøsa kan du tillegg til å kjøpe brødet bli tilhenger på Facebook-gruppen, ertebrødets venner.

    RELATERT INFORMAJSON:

    Flatbrødfabrikkens hjemmeside

  • Kapp eldresenter

    kapp_w500

    Måltidet og matgleden – verdt å kjempe for. Hva slags mat serverer vi våre eldre? Hvordan står det til med maten og matgleden på våre eldrehjem? Det ville vi finne ut av og tok en tur til Toten. Vår døråpner er Slow Food prosjektet ”jord til bord” som har til hensikt å synliggjøre norsk matkultur og spesielt lokal småskala matproduksjon.

    Undertegnede og fotograf John Tollefsen ankom Kapp bo og servicesenter rett før middagen klokka ett. Ja, du hørte riktig, våre eldre får severt middag da. Vi ville slå av en prat med kokk Torunn Solhaug og med noen av beboerne og finne ut hva maten og måltidet betyr for dem i hverdagen. Kokk Torunn bød på en matbit og fortalte om maten hun serverte beboerne. Kjente, tradisjonsrike matretter som de eldre kjenner igjen, gode fyldige sauser gjerne med litt smør og fløte. Godt kokte grønnsaker og poteter som ble spist opp1 var viktigere enn kortere koketid for næringsstoffenes skyld, kunne Torunn fortelle oss.
    Det viste seg fort at de tre eldre damene jeg slo av en prat med, var svært kunnskapsrike. Råvarer, slakting, ysting, tradisjonsrike matretter, smak og nytelse var noe av det vi var innom i løpet av en times tid. Og favorittmaten, spør jeg? Ingrid Frydenlund og Ingeborg Sæther var enige om at fersk suppe med krumme og flatbrød var det beste de fikk. Aslaug Aagenæs ønsket seg karbonader med mye stekt løk. Torunn kom med middagen, lammebog med kålrot og poteter med en god og fyldig saus til. (Og pluss i margen for å bytte ut de ordinære knivene med biffkniver. Små detaljer som bidrar til optimale matopplevelser.)

     

    Årntli’ kokt mat må vi ha, sier Ingeborg og forteller en historie om da gebisset forsvant og hun var uten tenner ei god stund. – Det blei graut og painnkaku ei god stund da.

    Nå ska’ je fortælja deg en historie fortsetter Ingeborg som nå er i siget. I slaktetia’ var det ei ungjinte som hadde fått ein butt mæ blod og et kælvhuggumæ seg hemmat. Men på veigen hemmat så datt a og vælva bytta og mista kælvhuggu. Da kom dæ ein voksen mænn gåandes. Det gikk bra med mei, sa jinta. –men ikke så bra hainn dær sa mænn og så alt blodet og kalvehodet. – kanskje like greit for det hadde itte vørti folk tå denna, konkluderte mannen.
    – Nå tulle ru’ fælt, kommenterer Aslaug. Detta ha je itte hørt om. Har du itte hørt den, kom det muntert fra historiefortelleren. Praten med Aslaug og Ingeborg går livlig videre mellom munnfullene.
    Etter desserten er damene vel fornøyde. – Maten er god nå, det var’n itte før, forteller Aslaug. – Je’ husse godt den gongen vi fekk får-i-kål, ein beinstubb mæ no kjøtt på, hard kål og harde pottiter. Jeg klarte itte å eta opp, og måtte sende ut att maten, ytrer Ingeborg.2
    Hva med de andre måltidene spør jeg? Tiden mellom kveldsmat ved 18-tiden og frokost kan vel av og til bli lang. Begge damene nikker og er enige, og fortsetter: – Det gjelder å ha litt på lur noe i bakhånd sjøl, så går det bra.3
    Vi takker damene for praten, dette hadde vært hyggelig. Her var ikke så mye snakk om ernæring, men om den gode tradisjonsrike maten, måltidet og rammen rundt. En tydelig meny som beboerne leste, bygget forventning til måltidet som skulle komme. Lukt og skramling fra kjøkkenet er nok en forventningsbygger. Mat som ble spist med nytelse, i trygge omgivelser hvor praten gikk om løst og fast. Vi hadde fått en leksjon i trivsel, matglede og matkultur, et minne om et måltid verdt å ta vare på.

    Fersk suppe med krumme

    DETTE TRENGER DU TIL 4:

    • 1 kg oksebog
    • ½ kålhode
    • 1 sellerirot
    • 2 gulrøtter
    • 1 purre
    • 1 løk
    • salt og pepperSURSØT SAUS:
    • 1 ss smør
    • 1 ss mel
    • 2,5 dl kraft fra suppa
    • eddik
    • sukkerMELBOLLER (krumme):
    • 60 gram smør
    • 70 gram hvetemel
    • 1,2 dl kokende vann
    • 2 egg
    • 1 ts salt
    • 1 ts sukker
    • 1ts muskatt


    SLIK GJØR DU:
    Kok kjøttet i 1 1/2 time, husk å skumme av for klar kraft. Kok de grovkuttede grønnsakene møre det siste kvarteret av koketiden. Sursøt saus lages med meljevning, spe med varm kraft og smak til med sukker og eddik. Melboller: Smør og vann kokes opp, rør i melet, kok opp igjen, tas av platen når det slipper gryten. Avkjøl. Rør i eggene, et om gangen, tilfør krydder. Lag små boller med en teskje og la de trekke i kjøttkraft.
    Denne retten spises ofte som suppe først deretter kjøtt, grønnsaker og rikelig med sursøt saus og kokte poteter til som hovedrett.

    FOTNOTER:
    1) Når det gjelder mat som brukere ikke spiser opp så kan dette blant mange offentlige institusjoner bli betydelige mengder med svinn. Danmarks største sykehus har endret fra storkjøkken til et mer brukertilpasset kosthold med en meny som gir brukerne flere valgmuligheter. Dette har ført til redusert svinn og økt lønnsomhet.
    2)Kapp bo og servicesenter var ikke tilfeldig valgt. De har hatt egen kokk og eget kjøkken sentralt plassert i hjertet på senteret synlig for alle med lukter og lyder som bygger opp forventning til gode måltider. Lyden og luktene forsvant for halvannet år siden til fordel for en storkjøkken-løsning. Maten ble produsert et annet sted og tilkjørt hjemmet for oppvarming og servering. Politikerne i kommunen fattet vedtaket etter sigende å ha fått 27 tettskrevne sider fra en ekspert på området som hadde argumentene klare. Bedre økonomi og bedre næringsinnhold i maten var noen av fordelene som politikerne falt for. Og storkjøkkenmat ble det. Likevel, noe gikk ikke helt etter planen. De gamle likte ikke den nye, moderne og sunne maten. De protesterte, slik ville de ikke ha det. Kloke politikerne forandret mening. De eldre har nå fått tilbake sitt kjøkken, sin kokk og kjente matretter tuftet på lokal matkultur.
    3) Forskning på mat på sykehjem – 570 av 886 sykehjem i Norge har deltatt på undersøkelsen som Heidi Aagaard fra Høgskolen i Østfold har utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Hun har spurt beboere i Østfold, samt ledere både for sykehjem i hele landet og kjøkkentjenestene de bruker. Konklusjon: Nye retningslinjer for ernæring trengs.

    RELATERT INFORMASJON:
    Bilder fra Kapp bo og servicesenter – Kartreferanse

  • Aurskog kjøtt

    aurskog_kjott_w500

    Aurskog kjøtt er en tradisjonsrik kjøttforretning med eget pølsemakeri. Pølsemakeriet har produsert håndveksmessige kvalitetsvarer til lokalbefolkningen siden 60-tallet.

    Elgjegere fra fjern og nær har også glede av den kompetansen Aurskog kjøtt har opparbeidet på behandling av hele elgskrotter. Kyndige pølsemakere parterer og videreforedler kjøttet etter jegernes ønsker.

    Da jord til bord-redaksjonen ankom Aurskog var pølemakerene godt i gang med å ta i mot en elg. En avtale med viltnemda gjør at de elgene som kan brukes i matproduksjon bearbeides videre av Aurskog kjøtt. Etter at vår elg er blitt kontrollert av vetrinær kan pølsemakerne gå i gang med videreforedling av kjøttet. (Tidligere ble påkjørt vilt sendt til kjøkken på lokale syke- og aldershjem. Hjemmene har modernisert og effektivisert bort sine kjøkken til fordel for langstidsholdbar foliemat som tilbys de fleste av våre syke og eldre.)

    Elgkjøtt er et varemerke for Aurskog Kjøtt, et godt eksempel er deres prisbelønnede elgepølse består av 70% elgekjøtt samt spekk og krydder. En pølsemaker lager imidlertid mye mer enn bare pølser: Biffer, farser, deiger, kjøttpålegg og stekte varer finner veien fra pølsemakeriet og inn i butikken.

    I tradisjonsrike høytider som jul og påske er det travelt hos Aurskog kjøtt. Lokalbefolkningen kjøper medisterfarse, innmatpølse, sylte, spekeskinke og wienerpølser. God kvalitet, og stedsegen smak på mat skal det være.

    Aurskog Kjøtt sin wienerpølse, Bratliwiener har endog en egen Facebook-gruppe tilegnet de som har spist over 10 kg med Bratliwiener.

    En annen spesalitet på pølsefronten er Mangenskogpølsa som ble til i 2007 kan vi lese i en PDF utgitt av Mangenfjellet Turlag. Det er hyggelig å lese at et utvidet kulturarrangement som elgens dag skaper matnyttige ideer som ivrige pølsemakere viderforedler og bringer frem til middagsbordet.

    Jord til bord valgte å besøke Aurskog kjøtt i et forsøk på å gi våre småskala kjøttbutikker og pølsemakere litt oppmerksomhet. I vårt område, Oslo og Akershus finnes det kun et fåtall produsenter igjen. Om ikke vi med-produsenter* kjenner vår besøkelsestid så vil pølemakerne og de små unike kjøttbutikkene forsvinne.

    I dag så er 99% av norsk daglivareomsetning styrt av fire store kjeder. Tendensen i dagligvaremarkedet i Norge er et stadig mer begrenset utvalg av mat. I vårt naboland Finland er utvalget nesten det dobbelte, selv kriserammede Island har et større matmangfold en det vi har I Norge.

    Om vi vil beholde det lille mangfoldet, det lille ekstra, så er det opp til oss med-produsenter. Støtt opp om den stedsegne maten, stikk innom en lokal pølsemaker og kjøp noen godsaker med hjem. Ta gjerne turen til pølesmakerne i Aurskog som ligger 5 mils kjøring fra Oslo sentrum. Der får du kjøpt gode unike kjøtt og pølseprodukter som du bare får kjøpt akkurat der, og ikke i en av de 12 000 kjedebutikkene i Norge der nesten alle selger pølser fra den samme leverandøren.

    * Slow Food medlemmer liker å kalle seg med-produsent som er et mer forpliktende ord å bruke i forhold til ordet forbruker.

    RELATERT INFORMASJON:
    Hjemmesiden til Aurskog kjøtt

  • Øverland Andelslandbruk

    overland_w500_2

    På Øverland Gård i Bærum ligger Norges første og største andelslandbruk. Nærmere 300 andelshavere produserer grønnsaker sammen på et 10 mål stort område. Felles avling, felles risiko, dialog mellom produsent og forbruker samt en åpenhet om det økonomiske aspektet er bærebjelker på andelslandbruket.

    Øverland Andelslandbruk startet i 2006 og samarbeider med Norges Vel som eier gården. Andelslandbruket drives økolgisk og har tre lønnede medarbeidere som legger det meste tilrette for at andelshavere skal få gode gårdsopplevelser.

    Andelshaverne kan bidra aktivt med å engasjere seg i tema de er spesielt interessert i; det være seg birøkt, blomster, urter, konserveringsteknikker, oppskrifter osv. På utvalgte lørdager er det Grønne Fingre hvor andelshaverne kan bidra og få kunnskap om det praktiske med å drive et økologisk andelslandbruk. Grønn Café arrangeres på utvalgte dager der et aktuelt tema belyses og kunnskap formidles.

    Høsting av grønnsaker foregår fra mai/juni til oktober/november. Andelshaverne får tilsendt en høstemelding på e-post som viser hva man kan høste og hvor mye. På gården er det godt skiltet hvor man finner de ulike grønnsakene og hvordan de skal høstes. Det finnes kurver, hansker og redskaper som andelhaverne kan benytte samt en praktisk vaskeplass for grønnsaker. Som andelshaver får du med deg ferske, økologiske og kortreiste grønnsaker med hjem. Det at du har høstet alt selv gir maten identitiet. På nettsiden overlandel.no er det informasjon oppskrifter og fakta om de ulike grønnsakene.

    Andelshaverne er ikke bare tilknyttet gården for mataukens skyld. Det å komme i kontakt med jorda, lære og forstå hvordan det er å produsere mat og takle de utfordringer som kommer er også en vesentlig del av det å være andelshaver.

    Når vår landbruksminster Lars Peder Brekk fastslår at hver 3. bonde vil være borte om 10 år, samtidig som han vil ha 20% nisje- og småskalamat innen 2020; er det kanskje en idé å legge til rette for andelslandbruk på flere steder i Norge og ikke bare i Bærum og på Løten som nå. Mange bønder spesielt i bynære områder kan ved å knytte avtaler direkte med forbruker få en mer givende hverdag og større tro på fremtiden.

    RELATERT INFORMASJON:

    Nettside – Bilder: Høsttakkefest på Øverland – Kart

  • Østby Gård

    asparges_w500-2

    Tenk på ordene, sexy, sensuell, sødme, sol, sprøhet, saftighet, syrlighet, vår, frisk, fersk, nytelse, lykke og åpenbaring. Sammenfatt så alt i et enkelt ord. For meg ble dette enkelt og dreide seg om en grønnsak jeg spiste sist mandag klokken 14:32. En fersk grønn asparges rett frå åkeren. Verken mer eller mindre.

    Jeg befant meg i aspargesåkeren til Trygve Tvedten på Øsby Gård. Gården ligger i Vestfold, nær Larvik og tettstedet Tjølling. Trygve knekte av noen arparges og rakte meg. – Smak på disse. sa han. Asparges har ikke vært det samme siden, denne solfylte 18. maidagen 2009. Jeg husket en episode med Hugh Fearnley-Whittingstall på sin gård River Cottage dro avgårde på sin moped for å skaffe fersk nyplukket aspages til sin vårfest. Litt jåleri og sløsing med tid tenkte jeg da, fullt forståelig i dag. Trygve på Øsby Gård supplerer:

    – Asparges skal plukkes ved soloppgang og spises før solnedgang.

    Fersk Asparges
    Fersk asparges er optimal de første timene etter plukking og forfaller siden i smak. Norge spiste i 2008 1300 tonn asparges hvorav norsk asparges stod for 2%. Vi spiste i underkant av en halv bunt asparges hver. Sannsynlig var det aspargesen fra Chile eller Spania. Ved korrekt lagring kan man grovt si at en asparges er holdbar i et par uker. Hvor fersk kan en asarges fra Chile i beste fall teoretisk være undrer jeg? Trygve svarer: Om vi tenker oss at asparges høstes i Chile på mandag, går med fly til Amsterdam på tirsdag, trailer til Oslo og grossisten på onsdag kan asparges være ute i butikken på torsdag. Plusser man på en dag eller to ekstra på de ulike tranportledd så er det kanskje mer realiatisk. Sistehåndshåntering i butikk er også vesentlig for smak.

    Asparges kvalitet
    Har du tilgang til norsk asparges så kjøp. Det er en ekslusiv sesongbetont vånytelse som varer frem til St. Hans. Resten av året blir det importert asparges. Hva skal vi så se etter for å finne en smakfull asparges? Trygve forteller: – En asparges skal ha et tett lukket hode, den skal ikke ha åpnet seg eller begynt å spire. Formen skal være jevn og fin og aspargesene må ikke være inntørket. Asparges sorteres og kappes i jevn lenge og deles inn i 5 ulike kvaliteter der også diameter på stilken er avgjørende. 8-12 mm, 12-16 mm osv.

    Asparges markedsføring
    Trygve Tvedten har skjønt hva markedsføring dreier seg om. Det gjelder å selge smaken, opplevelsen og nytelsen og la munn til munn metoden gjøre resten. Østby gård har tatt i mot skolelever, kokker, jounalister og andre. Trygve forteller om asparges lar de smake på aspargesen. Alle drar de fra gården med et smil om munnen og smaksløker i høyspenn. Og forteller om opplevelsen videre, akkurat som jeg gjør nå.

    RELATERTE LINKER:
    Verdens beste asparges, fra din egen have
    Slik lager du aspargesrisotto
    Aspargesgårdens hjemmeside

  • Åpent bakeri

    Håndverksmessig bakst med fransk touch

    Smak og nytelse i særklasse
    Slow Food Oslo stakk innom Åpent bakeri en tidlig morgen for en prat og noen bilder. John Tollefsen knipset i vei, se hans flotte bilder under. Åpent bakeri leverer bakervarer etter gode, gamle metoder. Det meste av produksjonen foregår i Maridalsveien 87, hvor baksten blir behandlet for hånd av flinke bakere.

    Bakerne, hvorav flere er franske, starter arbeidsdagen når vi andre går og legger oss ved 23:30-tiden. Det er full aktivitet hele natten frem til 8-tiden på morgenen. Åpent bakeri selger daglig over 2500 brød, så de glade bakere har nok å henge fingrene i på natten.

    De skal tilfredsstille alle oss kunder som er blitt glade i de fristende, smakfulle og unike bakervarene som tilbys oss i de 4 utsalgsstedene i Oslo. I Boken brød kan du prøve deg på oppskriftene til Åpent bakeri.

    Kontakt
    Telefon: 22 04 96 67
    E-post: aapent@online.no

    Hovedkontor:
    Maridalsveien 87

    Utsalg: (kartreferanse)

    Åpningstider:
    Frogner, Ullevål Hageby og Torshov
    Mandag – Fredag (07:30-17:00) Lørdag 09:00 – 15:00
    Majorstuen:
    Mandag – Fredag (07:00-17:00) Lørdag 09:00 – 15:00