Jeg reiste til Hvasser på lørdag for å treffe Terje Bjerga som er deltids villsauebonde i samarbeid med Erik Asmyhr. Noen minutters kjøring fra huset til familien Bjerga, kom vi til en stor eng med sauer spredt vidt omkring. Vi klatret over gjerdet og nærmet oss villsauene forsiktig.
TEKST OG FOTO: John Tollefsen
Heldigvis var villsauen vant til mennesker og med Terjes hjelp var det forholdsvis lett å komme nærme sauene som viste seg å være temmelig forskjellig fra de hvite “ulldottene” de fleste er vant til. I tillegg til at alle søyene har krumme horn, har de ull som ser mest ut som en Old English Sheepdog. I steden for å breke høres det ut som de raper kontinuerlig.
Terje stilte velvillig opp for å lokke sauene ned til sjøen for å gi meg en vakker bakgrunn for fotograferingen. Selv om jeg og Terjes datter gikk sakte bak sauene for at de ikke skulle bli redde, ombestemte først ei søye seg. Deretter var det full fart tilbake for resten av gjengen også. Trøstepremien var at jeg fikk tatt bilde av sauene i fullt firsprang. Legg merke til bildet av de løpende sauene hvor den ene søya har alle beina i lufta. Tydeligvis ikke bare galopperende hester som gjør dette. Apropos firsprang, Terje nevnte også at når sauene kommer tilbake fra sommerbeite på øyene, er de så spreke og yre at de hopper lett over et gjerde på 1 meter!
Sauene, som er av typen gammelnorsk spælsau, stammer fra Hovin gård i Telemark og er karakterisert av de er små og nøysomme. De er ute i all slags vær hele året, de føder uten tilsyn, men de er avhengig av for fra oktober til april. Søyene føder i mars-april og i begynnelsen av juni blir de fraktet med båt til diverse øyer i nærheten av Hvasser og hvor de blir til ut i oktober. Da går ferden tilbake til fastlandet og et visst antall lam blir slaktet. Hvis du er interessert i kjøpe kjøtt fra Færder Får, kan du abbonnere. For nærmere informasjon, se http://www.færderfår.no/.
Jeg besøkte Færder Får i slutten av mai, men da var allerede de 7 værene fraktet ut på en øy hvor de holder til helt til oktober. De slåss visstnok mer eller mindre kontinurlig, men forhåpentligvis uten å ta skade av det.
Det første området vi kom til hadde kun 16 søyer med hvert sitt lam, mens Moutmarka hvor vi kjørte etterpå har ca. 200 søyer i tillegg til lam. Dessverre tar reven lam og vi både så og hørte ei søye som sannsynligvis hadde mistet lammet sitt. Høyedepunktet på Moutmarka var når Terje helte for på en svær stein og søyene nærmest slåss om å spise det. Som bildene viser, må dette virkelig ha smakt godt.
Før sauene blir ført ut på øyene, må de klippes. Egentlig ganske forståelig da noen av dem så mer ut som vandrende ulldotter enn sauer. Ulla blir bl.a. brukt til å lage klær. Se hjemmesiden til Færder Får. Deretter kommer en mann med to gjeterhunder for å samle sauene og bringe dem ned til sjøen hvor båten venter for å frakte dem til diverse øyer i nærheten av Hvasser.
Sauene holder vegetasjonen nede og bidrar til å opprettholde kulturlandskapet og til å la sjeldne blomster som ellers ville dø ut til å overleve. Med økonomisk støtte fra Tjøme kommune og Fylkesmannen i Vestfold har Færder Får ryddet ca 200 mål på Moutmarka hvor sauene nå ferdes fritt. Ta gjerne en tur innom Moutmarka på Tjøme hvis du er på de kanter, men hold hunden i bånd!
