Slowpix.org

Tag: dyrevelferd

  • Livèchekylling

    Jord til bord tok turen til Østfold og Bjørn Ingar Holmen på Nedre Grini i Hærland som er en av tre produsenter av livèchekylling. Vi ville se nærmere på denne kyllingen som får vokse dobbelt så lenge som den vanlige norske butikk-kyllingen.

    Livechekyllingen har en slaktevekt på 3 kg når den forlater Nedre Grini Gård og på grunn av smaken, og kanskje hint av løpstikke i foret har denne kyllingen blitt populær både på restaurantkjøkken og blant vanlige husholdninger.

    Siden livèchekylingen kun selges som ferskvare fordrer dette et tett samarbeid mellom de tre gårdene som leverer. De har ordnet det slik at det altid er en av dem som slakter kylling ukentlig. Når en besetning med kyllinger sendes til slakting i Rakkestad blir de gasset, hodekappet og hengt opp på lik linje de gjør med kalkun. De blir så sendt tilbake til Nortura anlegget nær Nedre Grini Gård. Kyllingen blir partert og solgt som hel kylling, lår eller bryst.

    Når Bjørn Ingar har sendt en besetning til slakt blir ute- og inneområdet vasket ned og klargjort for å ta i mot en ny besetning av små kyllinger, en hybrid kalt Ross Rowan Det har vært tidkrevende og kostbart å utvikle denne saktevoksende og kjøttfulle kyllingen forteller Livècheprodusenten. Levetiden er på 65 dager forteller Bjørn Ingar og fortsetter: – en vanlig butikkkylling lever 28-32 dager. Det maksimale kyllinger gården kan produsere i løpet av et år en 50 000 kyllinger. En konvensjonell kyllingprodusent har en øvre grense på 120 000 kyllinger.

    Fôret vi har lages på Mølla i Trøgstad nær de andre produsentene og består av lokalt mel 75% bygg og havre, litt mais og løpstikke. Det inneholder ikke dyreproteiner og fiskemel. Boltreplassen til besetningen er god nok ytrer bonden. – Jeg ser det på adferden og holdet til kyllingene.

    Flokken med fjærkre hadde ingen skader på verken ben eller fjør etter det vi kunne se. De beveget seg fritt innendørs og kunne ta turen ut i det fri når de følte for det. Naturlig lys innedørs og alltid tilgang til fôr og vann. Bjørn Ingar styrer fôrmengde og vann via et avansert datasystem. Kyllingene spiser og drikker når de føler for det.

    Bondens kår er vi også inne på: Vi hører så mye om at bonden får så mye subsidier, – Hva utgjør de for deg av totalomsetningen til gården. 5% svarer Bjørn Ingar. Og når jeg kjøper med meg et kyllingbryst med hjem til snaue 100 lappen i butikken; Hvor mye er det som tilfaller deg som produsent? 10% var svaret jeg fikk, litt å tenke på det også. Forskning, utvikling, flott emballasje, KSL Matmerks nøkkelhull og speialitetsmerke, Nortura, grossisten, butikkleddet og staten tar de restererende 90%.

    I tillegg til Nedre Grini produseres det også livéchekylling på Løken Gård og Frøshaug Gård.

     

  • Korsvold gård

    korsvold_w500

    Korsvold gård driver økologisk landbruk på Hvaler. På Kirkøya har en urban familie slått rot sammen med 60 sauer av typen gammel norsk spælsau og 200 høns. De lever av markens grøde i form av nennsomt dyrkede grønnsaker. Korsvold gård selger sine flotte produkter til nærmiljøet og utvalgte steder i hovedstaden.

    Det mest spennende med jord til bord, vårt lille bidrag til å synliggjøre våre småskala og nisjeprodusenters fantastiske arbeid, er at vi vet aldri på forhånd hva som venter oss.  Den røde tråden har likevel vært entusiasme, fantastiske produkter og utfordringer med distribusjon og salg.

    Familien på Kirkøya hadde tatt med seg et innarbeidet kontaktnett fra bylivet som de nå utnyttet. De så ikke på distribusjon og formidling av sine produkter som den  største utfordringen.  Selvoppnevnt ”gårdsgutt” Dag Thorenfeldt  dagpendlet mellom jobb i Oslo og Hvaler. Kona Else drev gården, godt hjulpet parets tre barn.

    Vi, fotograf John og undertegnede, fikk en hyggelig prat ute på gårdstunet med tilhørende omvisning denne lune kvelden siste dagen i juni. Det er flott med entusiastiske mennesker som trives med det de holder på med og som har et hav av konstruktive innspill om hvordan vi bør forvalte jorda og drive bærekraftig matproduksjon i Norge.

    En kobling til siste faktaopplysning fra matminister Brekk om antall  bønder i Norge dukket opp i minnet: Om 20 år vil 1/3 av norske bønder være borte, noe annet vil være å tro på julenissen, mente han.  Landbruksminsteren burde tatt seg en tur ut hit til Hvaler, tenkte jeg, og fått med seg positive og nye tanker om gårdsdrift, mangfold, distribusjon, matglede og helse.  Alt dette henger sammen, mente paret på Korsvold Gård. Statsekretær Heggen burde slått følge på turen; han trenger det virkelig etter sine uttalelser. På Landbruks- og matdepartementet inne i Oslo er det fort gjort å tro på den oppleste og vedtatte sannheten: at all norsk mat er trygg, god og verdens beste. Alt går gjennom kverna til Nortura og Tine. Salget sluses gjennom de fire store aktørene på dagligvaremarkedet.

    Hønsedriften på Korsvold Gård var en fryd for øye og sinn. Små besetninger med et mangfold av hønsetyper som tuppet omkring, klukket og trivdes.  Ikke ulikt det bildet som reklamebyråene vil ha oss til å tro på. Kos, lykke, fred og fordragelighet, alt i et perspektiv for evigheten. Sånn er ikke virkelighetens verden. En vanlig høne lever innestengt i bur uten dagslys hele livet og har et A4-arks areal å boltre seg på.

    Når du neste gang ser en eggpakning merket Korsvold Gård, løp og kjøp. Du får 6 økologiske egg av ulik størrelse og farge fra høner som har hatt et godt liv. Du støtter samtidig opp om en mer spennende og mangfoldig norsk matproduksjon.

    Gårdsbutikken på Korsvold Gård holder åpent på tirsdager mellom 10 og 16. Adressen er Stopp 26 på høyre side rett før Korshavn. Du får i tillegg med deg en flott tur ut i det norske kulturlandskapet. Det å snakke med matprodusenten, se gården og dyrene, gir maten og måltidet mer mening.

    Du er kanskje på vei til å bli en ekte slow food’er på vei bort fra å være forbruker til å bli en ansvarlig med-produsent og en del av den nye gastronomien.

    RELATERT INFORMASJON:

    Gårdens hjemmeside

  • Sørli gård

    Om høna, egget og livet på landet. Runar Sørli og Hanne Fjeldbraaten tok imot på Sørli Gård et stykke utenfor Sarpsborg. Jord til Bord* hadde tatt turen til Østfold for å se nærmere på økologisk eggproduksjon.

    Vi ble invitert inn på lunch inn i en flott okergul laftet villa som ved første øyekast så ut til å være en veldig gammel laftet bygning. Der tok vi feil – denne bygde jeg selv for 4 år siden kunne Runar fortelle. Vi kom inn på et trivelig og romslig kjøkken der Hanne hadde kontroll på grytene. Det var hønsefrikassé på gang, en liflig lukt av god kraft og grønnsaker fløt som fløyel gjennom rommet og pirret smaksløkene. Dette lovte bra.

    Varmmat till lunch var vanlig på gården. Jeg var i gang ved 5-tiden i morges og et skikkelig måltid nå må til, fortalte Runar melom munnfullene. Vi fikk også smake på noe som Runar hadde fra sine 200 kyr, kald, fersk, økologisk og upasteurisert melk.
    Nydelig, men sjelden og utilgjengelig drikke for oss uten egne kyr. Upasteurisert melk* har ikke en bonde lov å selge fordi det er farlig, mens røyk og brennevin kan omsettes over en lav sko, ytrer Runar reflektert. Vel fornøyde, etter nydelig frikassé, smuldrepai med jordbær og kaffe var det tid for å se på hønseriet.

    Hønseriet lå noen hundre meter fra gårdsbygninigen. Runars besetning var på 7500 høns og noen få haner til å passe på flokken. Bestningen produserer egg fra de kommer til gården 14-16 uker gamle og verper til de er 75 uker. Da slaktes besetningen, hønseriet rengjøres og ny besetning med verpehøns kjøpes inn. Verpehønsene kjøpes fra Bjørk Hønseri i Askim. De unge hønene legger små og deillge egg i 2-3 ukers tid før de kommer i gang med normal eggstørrelse, mens et skifte av besetning gir et opphold i normal eggproduksjon på ca. 2 måneder. Hønene spiser økologisk fôr som består av hvete, rug og mais. Fôret til hønseriet på Sørli kommer fra Norgesfôr og blir supplert med noe fôr fra egen avling.

    Hønseriet hadde en romslig uteplass der besetningen fritt kan bevege seg. Det var ikke så mange hønene ute på denne søndags ettermiddagen. Adferden til hønene er ulik fra besetning til besetning, kunne Runar fortelle. Den jeg har nå er sky, litt smånervøs og liker seg best innendørs. Den forrige jeg hadde trivdes godt ute og aller best i godt vær, 15-20 grader varmt, vindstille og overskyet.

    Etter turen i hønseriet tittet vi inn i pakkeriet og gårdsbutikken som kunne tilby høns og økologiske bringebær i tillegg til egg. Klinkegg, brune og hvite egg. Brett med egg stod fremme. Kundene kjører til Sørli for å handle, de legger penger i en liten boks og tar med seg et brett med egg. Ingen betjening og låste dører. Dette er en ordning som fungerer, forteller Runar, i det en dame kommer inn for å kjøpe egg. Hun tar med seg et brett og legger penger i boksen. Ekte og ærlig vareomsetning i praksis. Stikk gjerne innom Rognemyrveien 240 og kjøp økologiske egg, høns og bringebær.

    Jord til bord takker for matpraten og et par trivelige timer på Sørli og returnerer til hovedstaden og bylivets mas, litt klokere på høna, egget og livet på landet.

    YTTERLIGERE INFORMASJON:

    Gårdens hjemmeside

    Wikipedia om Tamhøns (Gallus gallus domesticus)

    Egg:Tall og fakta

    Matportalen: Slik sjekker du om eggene er ferske

    FOTNOTER:

    * Jord til bord er et Slow Food prosjekt som startet i 2008. Vi besøker småskala mat- og drikkeprodusenter i vårt nærområde. Vi forsøker med ord og bilder å formidle den flotte jobben våre lokale produsenter gjør, de som bringer oss mat fra sine gårder til vårt bord.

    * Slow Food har vært en av flere aktører som har kjempet for upasteurisert melk. Slow food har samarbeidet med Norsk Gardsost, Oikos, og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i høringsprosessen i denne saken. Slow Food ved Ove Fosså leder av Smakens Ark i Norge deltok også på høringsmøte hos Mattilsynet sommeren 2008. Fosså skriver i en bloggkommentar om saken: – Her kan du lese vårt høringssvar Mattilsynet har vært positive til å tillate salg, og er det fortsatt, håper jeg. Saken ligger ennå hos dem (ting tar tid), og vi regner med at det blir en ny høringsrunde.

  • Grøndalen gård

    Grøndalen gård med økologisk drift og dyrevelferd i verdensklasse produserer den magre mykosten Nýr. Nýr kan med hell benyttes som erstatning til krem og rømme.

    Jord til bord redaksjonen besøkte forleden Grøndalen gård i Sørum. Vår fotograf John Tollefsen hadde kommet over gården på nettsidene til rask og sunn mat kjeden Zenzi. Etter en tur innom iskremprodusenten Kulinaris på Kolbotn, tok vi veien nordover til Sørum og Grøndalen gård kart. Vi så for oss en oppdatering på økologisk drift og småskala osteproduksjon. Det ble mye mer.

    Dyrevelferd
    Bilder fra fjøset (1.1 mb pdf)
    Vi møtte en oppegående matprodusent med sans for dyrevelferd samt trivsel og balanse i sine omgivelser. Hans Arild Grøndahl viste oss sitt løsdriftsfjøs, hvor dyrene fritt kunne gå ut og inn etter eget forgodtbefinnende. Det mest unike var likevel å se med egne øyne at her var det dyr som trivdes. Årsaken kan også være i tillegg til driftsformen, en mer dyrevennlig tilnærming til kuas tid sammen med egen kalv etter fødsel. Vanlig praksis har vært at kalven tas fra moren rett etter fødsel. Dette er en traumatisk opplevelse både for ku og kalv. På Grøndalen gård så får kalven være sammen med mora i 8 uker før adskillelse. De to første dagene er det bare ku og kalv sammen, siden er de sammen med resten av besetningen. Etter atskillelse fra mor har fremdeles kalv og ku øyesyn med hverandre i fjøset. Interesserte fra hele verden har sett nærmere på det Hans Arild og hans familie har gjort. Gledelig er det også at det er satt av forskningsmidler til å se nærmere på det Grøndalen gård har satt i gang på dyrevelferdssiden.

    Osteproduksjon
    Nýr er den magre mykosten som Grøndalen gård produserer. Gården leier lokaler til sin osteproduksjon på Hvam VGS. Nýr er en syrlig ferskost. Nýr er mager, økologisk og blir fremstilt av melk som blir pasteurisert melk og syrnet med en syrekultur. Dette gir en fyldig aroma og særpreg.

    Distribusjon
    Grøndalen Gård kunne solgt mye mer av sin ost Nýr. De har mange av de samme utfordringer som andre småskalaprodusenter sliter med, markedsføring og markedstilgang. De fire store i dagligvaresektoren legger ikke forholdene spesielt godt tilrette for våre småskalaprodusenter i dette landet. Vi med-produsenter* må etterspørre produktene i butikken og promotere de så godt vi kan.

    *Medlemmer av Slow Food benevner seg selv ikke som forbrukere men som med-produsenter til de som lager vår mat.

    RELATERT INFORMASJON: