Slowpix.org

Tag: økologisk

  • Øko-helg

    Øverland Andelslandbruk og Slow Food Asker og Bærum satte fokus på økologisk mat. Siste helg i november 2010 var det praktiske kurs, filmer, fotoutstilling, økologisk lunch, “rå kaker” og fabelaktige foredrag på programmet.

    RELATERT INFORMASJON:
    Øverland Andelslandbruk – Slow Food Asker og Bærum – Bilder fra arrangementet

    Det hele begynte med tre praktiske kurs lørdag 27. november. Råmat, melkesyregjæring og baking med gamle kornsorter stod på agendaen.

    Rawfood

    Rå mat eller «rawfood» er den siste og meste trendy matretningen for tiden. Kafeen Helt Rå i Sandvika er et eksempel, de hadde både Lady Ga Ga og Prinsesse Märtha Louise på besøk den første uken. Rå mat er kort fortalt mat som ikke er varmebehandlet mer enn opp til 40 grader. Maten er hodesaklig ubehandler korn, frø, nøtter og grønnsaker Entusiastene av denne trenden hevder at vi mister opp til 80% av næringen ved tradisjonell matlaging, derfor ingen eller skånsom varmebehandling.

    MelkesyregjÆring

    Melkesyregjæring er en gammel konserveringsmetode benyttet for å ta vare på og lagre grønnsaker over tid. Grønnsaker presses sammen til at væsken flyter over grønnsakene. Alt legges i press og settes til gjæring i romtemperatur. Prosessen stoppes med å sette alt i kjøleskap. Holdbarheten er lang, det meste kjente melkesyrede produktet vi kjenner til er tyskernes surkål, «sauerkraut». Det brukes ofte store leirkrukker til å lage melkesyregjærede grønnsaker.

    Krukker til melkesyregjæring kan bestilles fra den danske firmaet hjmmeproduktion.dk. De har forøvrig mange flotte produkter for de som vil lage mat fra bunnen.

    Bakekurs

    Bakekurset holdt Kristin og Johan Swärd som hadde med mel fra grove, gode og gamle kornsorter fra gården Aschim Vestre på Hadeland. Gården er økologisk og biodynamisk drevet. Det kan også nevnes at Kristian Ormset fra Vital analyse som var foredragsholder påfølgende dag kunne beviselig si at kornet til Kristin og Johan Swärd var det beste han hadde testet. Full av vitaminer og antioksidanter kunne han se gjennom mikroskopet.
    Deigene ble satt for heving over natten og skulle bakes ut neste dag og gi brød til lunchen.

     

    På Steinerskolen søndag samlet nærmere 70 menmesker seg for å delta på ulike foredragene som gikk parallelt. Det ble et flott påfyll av matkunnskap ikke minst på grunn av alle de flotte og kunnskapsrike foredragsholderne. Jeg vil spesielt trekke frem de eksterne. Linda Jolly som guidet oss gjennom landbrukes histore på tre kvarter, Astri Riddervold tok for seg matkonsrveringens mysterier og Kristian Ormset fra Viltal analyse som kunne vise oss med sine mikroskopbilder at

    økologisk dyrket mat har i de fleste tilfeller en bedre kvalitet enn konvensjonell mat.

    Våre egne interne foredragholdere som snakket om kompostering, restemat og økologisk landbruk gav oss også mye matnyttig.

    Maten må ikke glemmes. Til lunch ble det servert 2 sorter gresskarsupper en tradisjonell 100% økologisk med gresskar, løk og grønnsaker samt en thai-variant med tilsatt løk, kokosmelk og karripasta. Nybakt brød av mel fra Hadeland samt økologisk smør og rømme fra Røros bidro til at dette ble et meget smakelig måltid. Kaffepausen senere på dagen gav oss smakfulle og helt rå kaker.

  • Kolonihagen

     

    Økomat levert på døra. Kolonihagen abonnement gir deg økologisk mat levert på døra. Innbyggere i Oslo og omegn kan nyte godt av denne ordningen som i dag har over 1500 fornøyde brukere både firmaer og private husholdninger.

    Du finner mer ut av ordningen på nettet, kolonihagen.no en flott, enkel og oversiktlig side. Der finner du lett frem til den ordningen som passer deg. Kasser med frukt, grønnsaker, brød og mye annet spennende finnes i de mange ulike kasse alternativene. Om du er bortreist i perioder er det enkelt å sette abonnementet på pause.

    Det flotte med ordningen i tillegg til det økologiske aspektet er at Kolonihagen fortrinnsvis bruker leverandører nærområdet. Derfor vil brukere av tjenesten være med på å støtte opp om et lokalt, mangfoldig og økologisk landbruk; samt sikre deg frukt og grønnsaker av god kvalitet.

    I en tid hvor Landbruks og Matdepartementet tar til orde for å nå en økologisk andel av på 15% innen 2020 er alle bidrag velkommen. Frukt og grønt fra Kolonihagen har i tester vist at de ikke er dyrere enn de velassorterte butikkene i hovestaden.

    Dette er kanskje noe for matdepartementets kantine å satse på. – for vi velgere gjør ikke som du sier Lars Peder, vi gjør som du gjør. Hvor stor andel økologisk mat finnes det i departementes kantiner hadde vært greit å få rede på? Jeg sendte e-post dit i slutten av oktober. (Siden jeg ikke hører noe så vel ikke andelen ikke økologisk all verden.)

    Økologisk mat er fortsatt marginal i Norge og kun for spesielt interesserte. Andelen er så lav at myndighetene ofte tar med karenssjorden for å pynte på tallenene. 4,3% av all dyrkbar mark i Norge var økologisk i 2009, men 5,6% er tallet med karens. Om vi ser på vårt naboland Danmark som har satt økologisk mat høyt oppe på den politiske agenda; kan vise til imponerende resultater. I København er det nå nærmere 70% andel økologisk mat i offentlige kantiner,skoler,sykehus og sykehjem. Målet er å nå 90% økologisk innen 2015.

    RELEVANT INFORMASJON:

    Kolonihagens nettside – Bilder

    Københavns Mathus står for den praktiske gjennomføringen av matprosjektet i København.
    Les mer på: www.kbhmadhus.dk

  • Kolonihagen bakeri

    Kolonihagen Bakeri i Oslo har funnet sin nisje i å benytte tradisjonsrike kornsorter, håndverksmessig bakst samt gjøre jobben bærekraftig og skånsomt det vil si økologisk.

    Under verdens brøddag 2010 lørdag 16. oktober 2010 konkurrerte landets bakere. Kolonihagen Bakeri vant i kategorien grovt brød med en grovis, rotspeltrundstykkene. En kåring som forøvrig Åpent Bakeri dominerte med 3 førsteplasser.

    Den gode håndverksmessige baksten som har fått rotfeste i hovedstaden var det forøvrig Åpent Bakeri og grunderne Emanuel Rang og Øyvind Lofthus som startet opp med i 1997. De hadde fokus på lidenskap, håndverk, mindre maskiner og mer tid. En gammel steinovn* ble fraktet fra Hardanger til Oslo og Damplassen og brødeventyret var i gang. Det gledelige er at det er blitt mange flotte avleggere bl. a. United Bakeries, Kanel Kafe i Sandvika, bakeren i Lom og selvfølgelig Kolonihagen Bakeri i Sinsenveien 11

    Kolonihagen Bakeri leverer bakst til egne abonnenter som får økologisk mat levert på døra og til Kolonhagen Frogner. De resterende 75% av baksten leveres til hoteller og restauranter i nærområdet.

    Jord til bord redaksjonen besøkte bakeriet få dager etter at de hadde fått hedersbenevnelsen årets grovis, vi bad selvfølgelig om å få med oss oppskriften på speltrundstykkene. Det fikk vi, en versjon tilpasset hjemmebruk.

    Rotspeltrundstykker

    DETTE TRENGER DU:

    • 3,5dl vann
    • 350-400g speltmel
    • 100g speltperler
    • 100g knust spelt
    • 100g gulrot
    • 10g salt
    • 25g gjær
    • Gresskarkjerner til å strø på toppen.

    SLIK GJØR DU:

    • Legg speltperler og knust spelt i bløt dagen i forveien. Kornet vil da trekke til seg vann, bli mykt og gi fuktighet til brødet.
    • Bland alle ingrediensene i en bolle og kjør det i kjøkkenmaskina på lavt tempo i 2-3 min. Skru opp tempo, og kjør deigen fort i maskinen til deigen slipper bollen.
    • La deigen heve i ca. 2 timer.
    • Del opp og form deigen til rundstykker. Tips! Bruk vann på bordet og på henda så ikke deigen klistrer seg. Beregn ca. 150g deig per rundstykke. Rundstykkene må bakes i runde former, da deigen er veldig løs. Formene bør være ca. 10cm i diameter.
    • La de ferdig formede rundstykkene heve i minst 45 min. før steking. Ha på gresskarkjerner.
    • Stek rundstykkene i ca. 25 minutter. Start med en temperatur på 250 grader, og skru den deretter ned gradvis til 230 grader
    • Husk å bruke økologiske ingredienser! Kolonihagen bruker f.eks. økologisk steinmalt mel fra Holli Mølle og økologisk norsk gulrot.

    RELATERT INFORMASJON:

    Hjemmeside

  • Fra gård til gaffel

    Matidentitet blir det når: – du nyter god mat, vet hvor den kommer i fra og om den er laget uten å skade. Første aktiivtet i nyetablerte Slow Food Asker og Bærum Convivum forsøkte å favne alle de tre grunnleggende Slow Food pilarene, god, ren og rettferdig.

    Conviviumets plan var å besøke matprodusentene og så spise mat fra dem i etterkant. Øverland Andelslandbruk, Persbråten Gård og spisestedet Hos Oss på Stabekk ble aktørene i fra gård til gaffel aktiviteten som hadde en økologisk profil.

    Måltidet som deltagerne inntok på spisestedet Hos Oss på Stabekk var Norges nasjonalrett får-i-kål , som består av kjøtt fra sau/lam, poteter og hodekål. Dette måltid hadde fått en ekstra dimensjon i og med at vi hadde besøkt andelslandbruket som lå få kilometer unna. På Øverland Gård ligger Norges første og største andelslandbruk som er økologisk drevet. Nærmere 300 andelshavere dyrker et stort spekter av grønnsaker sammen. Her ble de økologiske beate potetene til måltidet høstet dagen i forveien. Kjøttet som ble servert kom fra Persbråten Gård. Lammet hadde blitt slaktet få dager tidligere, hengt opp til mørning og delt opp før det ble levert til restauranten. På Persbråten Gård fikk deltagerne tatt gården nærmere øyesyn, snakket med sauebonden og høre om hans hverdag. Hans gjeterhunder som var i aksjon i bakgrunnen i full jobb med å samle inn sauer; et flott skue i kulturlandskapet på Skui i Bærum.

    Måltidet etter den to timer lange rundturen i Bærums mat- og kulturlandskap hadde fått en signatur og en identitet. Deltagerne hadde fått et par timer i friluft denne kjølige septemberkvelden samt lært noe om økologisk matproduksjon og andelslandbruk. Og som de selv sa: – besøkt flotte steder i sitt nærområde de knapt visste fantes og var så flotte.
    Innehavere på spisestedet Hos Oss hadde fått kontakt med en ny lokal leverandør og informasjon om økologisk andelslandbruk.

    Aktiviteten til Slow Food Asker og Bærum var et bidrag i nettverksbygging mellom lokale mataktører og forbruker med mål å skape de gode lokale matoppevelsene. Det er som kokken Arne Brimi pleier å si: – det gjelder å skape indetitet, troverdighet og bygge forventninger opp mot det måltidet som skal komme.

    RELATERT INFORMASJON:

    bilder – Slow Food Asker og Bærum

     

  • Korsvold gård

    korsvold_w500

    Korsvold gård driver økologisk landbruk på Hvaler. På Kirkøya har en urban familie slått rot sammen med 60 sauer av typen gammel norsk spælsau og 200 høns. De lever av markens grøde i form av nennsomt dyrkede grønnsaker. Korsvold gård selger sine flotte produkter til nærmiljøet og utvalgte steder i hovedstaden.

    Det mest spennende med jord til bord, vårt lille bidrag til å synliggjøre våre småskala og nisjeprodusenters fantastiske arbeid, er at vi vet aldri på forhånd hva som venter oss.  Den røde tråden har likevel vært entusiasme, fantastiske produkter og utfordringer med distribusjon og salg.

    Familien på Kirkøya hadde tatt med seg et innarbeidet kontaktnett fra bylivet som de nå utnyttet. De så ikke på distribusjon og formidling av sine produkter som den  største utfordringen.  Selvoppnevnt ”gårdsgutt” Dag Thorenfeldt  dagpendlet mellom jobb i Oslo og Hvaler. Kona Else drev gården, godt hjulpet parets tre barn.

    Vi, fotograf John og undertegnede, fikk en hyggelig prat ute på gårdstunet med tilhørende omvisning denne lune kvelden siste dagen i juni. Det er flott med entusiastiske mennesker som trives med det de holder på med og som har et hav av konstruktive innspill om hvordan vi bør forvalte jorda og drive bærekraftig matproduksjon i Norge.

    En kobling til siste faktaopplysning fra matminister Brekk om antall  bønder i Norge dukket opp i minnet: Om 20 år vil 1/3 av norske bønder være borte, noe annet vil være å tro på julenissen, mente han.  Landbruksminsteren burde tatt seg en tur ut hit til Hvaler, tenkte jeg, og fått med seg positive og nye tanker om gårdsdrift, mangfold, distribusjon, matglede og helse.  Alt dette henger sammen, mente paret på Korsvold Gård. Statsekretær Heggen burde slått følge på turen; han trenger det virkelig etter sine uttalelser. På Landbruks- og matdepartementet inne i Oslo er det fort gjort å tro på den oppleste og vedtatte sannheten: at all norsk mat er trygg, god og verdens beste. Alt går gjennom kverna til Nortura og Tine. Salget sluses gjennom de fire store aktørene på dagligvaremarkedet.

    Hønsedriften på Korsvold Gård var en fryd for øye og sinn. Små besetninger med et mangfold av hønsetyper som tuppet omkring, klukket og trivdes.  Ikke ulikt det bildet som reklamebyråene vil ha oss til å tro på. Kos, lykke, fred og fordragelighet, alt i et perspektiv for evigheten. Sånn er ikke virkelighetens verden. En vanlig høne lever innestengt i bur uten dagslys hele livet og har et A4-arks areal å boltre seg på.

    Når du neste gang ser en eggpakning merket Korsvold Gård, løp og kjøp. Du får 6 økologiske egg av ulik størrelse og farge fra høner som har hatt et godt liv. Du støtter samtidig opp om en mer spennende og mangfoldig norsk matproduksjon.

    Gårdsbutikken på Korsvold Gård holder åpent på tirsdager mellom 10 og 16. Adressen er Stopp 26 på høyre side rett før Korshavn. Du får i tillegg med deg en flott tur ut i det norske kulturlandskapet. Det å snakke med matprodusenten, se gården og dyrene, gir maten og måltidet mer mening.

    Du er kanskje på vei til å bli en ekte slow food’er på vei bort fra å være forbruker til å bli en ansvarlig med-produsent og en del av den nye gastronomien.

    RELATERT INFORMASJON:

    Gårdens hjemmeside

  • Sørli gård

    Om høna, egget og livet på landet. Runar Sørli og Hanne Fjeldbraaten tok imot på Sørli Gård et stykke utenfor Sarpsborg. Jord til Bord* hadde tatt turen til Østfold for å se nærmere på økologisk eggproduksjon.

    Vi ble invitert inn på lunch inn i en flott okergul laftet villa som ved første øyekast så ut til å være en veldig gammel laftet bygning. Der tok vi feil – denne bygde jeg selv for 4 år siden kunne Runar fortelle. Vi kom inn på et trivelig og romslig kjøkken der Hanne hadde kontroll på grytene. Det var hønsefrikassé på gang, en liflig lukt av god kraft og grønnsaker fløt som fløyel gjennom rommet og pirret smaksløkene. Dette lovte bra.

    Varmmat till lunch var vanlig på gården. Jeg var i gang ved 5-tiden i morges og et skikkelig måltid nå må til, fortalte Runar melom munnfullene. Vi fikk også smake på noe som Runar hadde fra sine 200 kyr, kald, fersk, økologisk og upasteurisert melk.
    Nydelig, men sjelden og utilgjengelig drikke for oss uten egne kyr. Upasteurisert melk* har ikke en bonde lov å selge fordi det er farlig, mens røyk og brennevin kan omsettes over en lav sko, ytrer Runar reflektert. Vel fornøyde, etter nydelig frikassé, smuldrepai med jordbær og kaffe var det tid for å se på hønseriet.

    Hønseriet lå noen hundre meter fra gårdsbygninigen. Runars besetning var på 7500 høns og noen få haner til å passe på flokken. Bestningen produserer egg fra de kommer til gården 14-16 uker gamle og verper til de er 75 uker. Da slaktes besetningen, hønseriet rengjøres og ny besetning med verpehøns kjøpes inn. Verpehønsene kjøpes fra Bjørk Hønseri i Askim. De unge hønene legger små og deillge egg i 2-3 ukers tid før de kommer i gang med normal eggstørrelse, mens et skifte av besetning gir et opphold i normal eggproduksjon på ca. 2 måneder. Hønene spiser økologisk fôr som består av hvete, rug og mais. Fôret til hønseriet på Sørli kommer fra Norgesfôr og blir supplert med noe fôr fra egen avling.

    Hønseriet hadde en romslig uteplass der besetningen fritt kan bevege seg. Det var ikke så mange hønene ute på denne søndags ettermiddagen. Adferden til hønene er ulik fra besetning til besetning, kunne Runar fortelle. Den jeg har nå er sky, litt smånervøs og liker seg best innendørs. Den forrige jeg hadde trivdes godt ute og aller best i godt vær, 15-20 grader varmt, vindstille og overskyet.

    Etter turen i hønseriet tittet vi inn i pakkeriet og gårdsbutikken som kunne tilby høns og økologiske bringebær i tillegg til egg. Klinkegg, brune og hvite egg. Brett med egg stod fremme. Kundene kjører til Sørli for å handle, de legger penger i en liten boks og tar med seg et brett med egg. Ingen betjening og låste dører. Dette er en ordning som fungerer, forteller Runar, i det en dame kommer inn for å kjøpe egg. Hun tar med seg et brett og legger penger i boksen. Ekte og ærlig vareomsetning i praksis. Stikk gjerne innom Rognemyrveien 240 og kjøp økologiske egg, høns og bringebær.

    Jord til bord takker for matpraten og et par trivelige timer på Sørli og returnerer til hovedstaden og bylivets mas, litt klokere på høna, egget og livet på landet.

    YTTERLIGERE INFORMASJON:

    Gårdens hjemmeside

    Wikipedia om Tamhøns (Gallus gallus domesticus)

    Egg:Tall og fakta

    Matportalen: Slik sjekker du om eggene er ferske

    FOTNOTER:

    * Jord til bord er et Slow Food prosjekt som startet i 2008. Vi besøker småskala mat- og drikkeprodusenter i vårt nærområde. Vi forsøker med ord og bilder å formidle den flotte jobben våre lokale produsenter gjør, de som bringer oss mat fra sine gårder til vårt bord.

    * Slow Food har vært en av flere aktører som har kjempet for upasteurisert melk. Slow food har samarbeidet med Norsk Gardsost, Oikos, og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i høringsprosessen i denne saken. Slow Food ved Ove Fosså leder av Smakens Ark i Norge deltok også på høringsmøte hos Mattilsynet sommeren 2008. Fosså skriver i en bloggkommentar om saken: – Her kan du lese vårt høringssvar Mattilsynet har vært positive til å tillate salg, og er det fortsatt, håper jeg. Saken ligger ennå hos dem (ting tar tid), og vi regner med at det blir en ny høringsrunde.

  • Vestre Bjølsund gårdsbutikk

    bjolsund_w500

    Gro Lunde driver en gårdsbutikk sentralt plassert langs veien mellom Moss og Råde i Rygge. Rygge befinner seg på et ra med svært fruktbar jord og et gunstig mikroklima og dette gjør at Rygge sammen med områder som Lier, Toten og Jæren forsyner store deler av Norge med mat.

    Tekst og bilder John Tollefsen

    Utvalget i gårdsbutikken består av egenproduserte varer foruten lokalt produserte varer som grønnsaker, ost, frukt, bær hvor alt er merket med hvor det kommer fra. I tillegg har de et rikholdig utvalg av gratis oppskrifter. La deg ikke lure av den minimalistiske websiden og reis til Rygge. Du vil få tilgang til matvarer av utsøkt kvalitet i tillegg til at du kan snakke med Gro Lunde om mat fra jord til bord. Hun er svært bevisst når det gjelder alt som har å gjøre med mat og har mange tanker om produksjon og tilbereding av mat.

    Jeg kunne sikkert vært der mye lenger, men i løpet av de to timene vi var der, rakk hun bl.a. å nevne at vi spiser for lite høne og for mye kylling, hun foretrekker å lage maten fra grunnen av og prøver alltid å unngå å kaste mat, mannen hennes kan kjenne forskjell på smaken av poteter som er dyrket på to forskjellige jorder, egg har holdbarhet på mye mer enn 4 uker, men vi må følge EU-reglene og kaste dem etter kun 4 uker, barn med ADHD bør unngå melk, gluten. tilsetningsstoffer og sukker, hvis de fortsatt bråker kan de få medisiner, hun har en kunde som hun tror kjøper mer enn hun er i stand til å spise, hun setter så klart pris på å få solgt varene, men ikke at kunden kaster dem etterpå, de fleste vet ikke hvor mye maten egentlig koster(1), prisene i supermarkedene er kunstige, middagen er tilstrekkelig tilberedt på forhånd når mor ønsker å gjøre den ferdig etter å ha kommet hjem fra jobben, en norsk bonde kan ikke livnære seg på 100 mål jord bortsett fra hvis kulturen er arbeidskrevende, Gro spiser ikke mat som er sukret, dette bidrar til at hun er i stand til å oppfatte sødme i mat som er kjent for å ha sur smak, hun ønsker å ta i bruk deler av grønnsaker som ikke blir spist, f.eks. bladene og stilken på blomkål, løvetannblader smaker like godt som ruccola, kundene får lov til å kjøpe kun et egg, en halv kålrot, et egg alt avhengig av forbruket til kunden, nordisk mat inneholder mye antioksidanter og har høy næringsverdi, vi har mistet mye kunnskap om mat i løpet av de to siste generasjonene, vi skal kjenne sødmen til maten uten å bruke sukker, gressløk har sødme, grønnkål kan erstatte spinat, spis all maten og kjøp kun det du trenger, oregano inneholder mer antioksidanter og smaksstoffer enn hvitløk, bruk bladene og ikke bare knollen på fenikkel.

    Gro ønsker å starte en butikk vegg i vegg med gårdsbutikken hvor hun skal selge hjemmebakte bakervarer og grønnsaker som er ferdig tilberedt til f.eks. wok eller tomatsuppe. Kjøkkenet skal tilrettelegges for kvinner med bl.a. variabel arbeidshøyde.

    Hun dyrker urter som sitronmelisse og gressløk i en liten urtehage i tillegg til Matine tomater i et lite drivhus. Tomatplantene gror i jorda hvor de henter smaken fra.

    Vestre Bjølsund gård dyrker ca 50 mål økologisk og 500 mål konvensjonelt, for det meste løk på sistnevnte. De dyrker økologiske tidligpoteter som Juno og Ostara, økologisk havre i tillegg til økologisk blomkål, kålrot og grønnkål og økologiske gulrøtter.

    De fikk ødelagt en avling med økologiske gulrøtter av et insekt kalt gulrotsugeren for en tid tilbake som igjen gjør at en økobonde trenger å kjenne insektenes liv og levnet, bl.a. når de svermer. I tillegg dekker de grønnsakene med noe jeg kalte en duk, men som er et nett for at varmen skal kunne slippe ut. Mao. er nettet hovedsakelig for å holde insektene ute. Godt nettvett inkluderer å ikke ta av nettet når det er varmt, fordi insektene trives i varme, og å ta av kun en del av nettet ad gangen.

    Siden de driver økologisk, bruker de kløver til å tilføre nitrogen til jorda i tillegg til at de får kumøkk av naboen som også driver økologisk. Dessuten praktiserer de noe som kalles vekstskifte dvs. at de unngår å plante de samme plantene flere år på rad for å ikke utarme jorda.

    1. Fremtidig matforsyning (ekstern link)

    RELATERT INFORMASJON:

    Gårdens hjemmeside

    Ta gjerne turen innom Vestre Bjølsund gårdsbutikk som ligger ved Riksveg 118, rett over veien for Rygge brannstasjon.  Adresse: Ryggeveien 297, 1580 Rygge

    Gårdsbutikken er åpen mandag til torsdag 10 – 17, fredag 10 – 18 og lørdag 9-15

    Kontakttelefon:69 26 00 61

  • Vesterhaugen Gårdsmeieri

    vest_w500

    Jord til bord besøkte pultostprodusent Helen Davey som bor i Våler i Solør. På Vesterhaugen Gårdsmeieri produserer hun økologisk fløte, rømme og pultost. Vi ankommer gården spente på hva ysteren har å vise oss.

    Vesterhaugen Gårdsmeieri ligger på vestsiden av Glomma i Våler. Vi fulgte Helens instruksjoner og fant frem: Ta av rv 210 i krysset på Eid, mot Solør-Odalsveien. Følg så skilting til Solør-Odalsvei, forbi bomkassa (uten å betale!). Ta av til høyre etter bomkassa, Vesterhaugen er andre hus på venstre siden med skilt i innkjøringen.

    Helen tar imot oss på gården. Hun holder på å yste, og vi blir med. Mengder med melk som blir omgjort til fast konsistens i form av fløte, rømme og ost er alltid spennende å følge med på.

    Sidet trønderfe er rasen som gir yster Helen Davey nok å holde på med. Helen er stolt over sin små og hornløse kyr. Melka fra kuene inneholder mye fett og proteiner. Dette gjør den svært velegnet til å lage ost og andre melkeprodukter.

    Helen har ikke melkekvote og kan derfor ikke levere melk til det lokale meieriet. I steden brukes all melka til lage pultost, smør og andre melkeprodukter året rundt. Helen driver økologisk som innebærer en helhetlig tankegang i forhold både dyr, natur og mennesker.

    Om pultostens mysterier lærte Helen Davey fra en lokal yster, Erik Fleischer. Vesterhaugen Gårdsysteri tar imot kunder på gården hvor de kan få kjøpt økologisk smør, rømme og pultost. Hun har også avtale med to matbutikker, Spar-butikken i Våler og Coop på Flisa, om å selge produktene hennes.

    Kontaktinformasjon:

    Vesterhaugen Gårdsmeieri
    Kontaktperson: Helen Davey
    Vesterhaugen, 2436 Våler i Solør
    Telefon: 62 42 10 16
    Telefaks: 62 43 79 31
    E-post: helen.davey@brednett.no
    Gårdsutsalg (åpent etter avtale)

  • Øverland Andelslandbruk

    overland_w500_2

    På Øverland Gård i Bærum ligger Norges første og største andelslandbruk. Nærmere 300 andelshavere produserer grønnsaker sammen på et 10 mål stort område. Felles avling, felles risiko, dialog mellom produsent og forbruker samt en åpenhet om det økonomiske aspektet er bærebjelker på andelslandbruket.

    Øverland Andelslandbruk startet i 2006 og samarbeider med Norges Vel som eier gården. Andelslandbruket drives økolgisk og har tre lønnede medarbeidere som legger det meste tilrette for at andelshavere skal få gode gårdsopplevelser.

    Andelshaverne kan bidra aktivt med å engasjere seg i tema de er spesielt interessert i; det være seg birøkt, blomster, urter, konserveringsteknikker, oppskrifter osv. På utvalgte lørdager er det Grønne Fingre hvor andelshaverne kan bidra og få kunnskap om det praktiske med å drive et økologisk andelslandbruk. Grønn Café arrangeres på utvalgte dager der et aktuelt tema belyses og kunnskap formidles.

    Høsting av grønnsaker foregår fra mai/juni til oktober/november. Andelshaverne får tilsendt en høstemelding på e-post som viser hva man kan høste og hvor mye. På gården er det godt skiltet hvor man finner de ulike grønnsakene og hvordan de skal høstes. Det finnes kurver, hansker og redskaper som andelhaverne kan benytte samt en praktisk vaskeplass for grønnsaker. Som andelshaver får du med deg ferske, økologiske og kortreiste grønnsaker med hjem. Det at du har høstet alt selv gir maten identitiet. På nettsiden overlandel.no er det informasjon oppskrifter og fakta om de ulike grønnsakene.

    Andelshaverne er ikke bare tilknyttet gården for mataukens skyld. Det å komme i kontakt med jorda, lære og forstå hvordan det er å produsere mat og takle de utfordringer som kommer er også en vesentlig del av det å være andelshaver.

    Når vår landbruksminster Lars Peder Brekk fastslår at hver 3. bonde vil være borte om 10 år, samtidig som han vil ha 20% nisje- og småskalamat innen 2020; er det kanskje en idé å legge til rette for andelslandbruk på flere steder i Norge og ikke bare i Bærum og på Løten som nå. Mange bønder spesielt i bynære områder kan ved å knytte avtaler direkte med forbruker få en mer givende hverdag og større tro på fremtiden.

    RELATERT INFORMASJON:

    Nettside – Bilder: Høsttakkefest på Øverland – Kart

  • Grøndalen gård

    Grøndalen gård med økologisk drift og dyrevelferd i verdensklasse produserer den magre mykosten Nýr. Nýr kan med hell benyttes som erstatning til krem og rømme.

    Jord til bord redaksjonen besøkte forleden Grøndalen gård i Sørum. Vår fotograf John Tollefsen hadde kommet over gården på nettsidene til rask og sunn mat kjeden Zenzi. Etter en tur innom iskremprodusenten Kulinaris på Kolbotn, tok vi veien nordover til Sørum og Grøndalen gård kart. Vi så for oss en oppdatering på økologisk drift og småskala osteproduksjon. Det ble mye mer.

    Dyrevelferd
    Bilder fra fjøset (1.1 mb pdf)
    Vi møtte en oppegående matprodusent med sans for dyrevelferd samt trivsel og balanse i sine omgivelser. Hans Arild Grøndahl viste oss sitt løsdriftsfjøs, hvor dyrene fritt kunne gå ut og inn etter eget forgodtbefinnende. Det mest unike var likevel å se med egne øyne at her var det dyr som trivdes. Årsaken kan også være i tillegg til driftsformen, en mer dyrevennlig tilnærming til kuas tid sammen med egen kalv etter fødsel. Vanlig praksis har vært at kalven tas fra moren rett etter fødsel. Dette er en traumatisk opplevelse både for ku og kalv. På Grøndalen gård så får kalven være sammen med mora i 8 uker før adskillelse. De to første dagene er det bare ku og kalv sammen, siden er de sammen med resten av besetningen. Etter atskillelse fra mor har fremdeles kalv og ku øyesyn med hverandre i fjøset. Interesserte fra hele verden har sett nærmere på det Hans Arild og hans familie har gjort. Gledelig er det også at det er satt av forskningsmidler til å se nærmere på det Grøndalen gård har satt i gang på dyrevelferdssiden.

    Osteproduksjon
    Nýr er den magre mykosten som Grøndalen gård produserer. Gården leier lokaler til sin osteproduksjon på Hvam VGS. Nýr er en syrlig ferskost. Nýr er mager, økologisk og blir fremstilt av melk som blir pasteurisert melk og syrnet med en syrekultur. Dette gir en fyldig aroma og særpreg.

    Distribusjon
    Grøndalen Gård kunne solgt mye mer av sin ost Nýr. De har mange av de samme utfordringer som andre småskalaprodusenter sliter med, markedsføring og markedstilgang. De fire store i dagligvaresektoren legger ikke forholdene spesielt godt tilrette for våre småskalaprodusenter i dette landet. Vi med-produsenter* må etterspørre produktene i butikken og promotere de så godt vi kan.

    *Medlemmer av Slow Food benevner seg selv ikke som forbrukere men som med-produsenter til de som lager vår mat.

    RELATERT INFORMASJON: